Burgess Hill Town FC - Dartford FC 2-1

Etter en bedre frokost sammen med den gjenværende delen av Forza Tromsø Senior forlot jeg Brighton, fortsatt litt småskuffet etter gårdagens hendelser. Jeg kom etter et togbytte fram til den lille byen Redhill hvor jeg først slo ihjel litt tid på en benk i parken, og deretter skaffet meg en solid lunsj før jeg fikk sjekket inn på hotellet jeg skulle tilbringe to netter på. Etter litt avslapping her ble så ferden igjen satt sørover med tog, og litt nord for Brighton gikk jeg så av, og spaserte en knapp halvtime gjennom søvnige boligstrøk til jeg kom fram til banen hvor det skulle være kamp i Isthmian League Premier Division (Dvs nivå 7 i den engelske fotballpyramiden) mellom Burgess Hill Town og Dartford.

Stadionet har fra gammelt av navnet Leylands Park, men ikke bare var gresset lagt om til kunstgress, man hadde også fått inn et sponsornavn av den verste sorten: The Medical Travel Compared stadium var navnet arenaen gikk under nå! Bortsett fra navnet var det riktig så idyllisk her, med ei knøttlita ståtribune på en kortside, ei lita sittetribune motsatt, og ei ganske lang tre-fire-raderssittetribune langs den ene langsida. I tillegg var her overraskende mange serveringstilbud, og for de danseglade kunne forfriskningene kombineres med en svingom til tonene av kjente coverlåter framført av en lokal sanger med musikk på boks.

Jeg rasket med meg en brusboks og en pose snop fra ett av utsalgsstedene, og fant meg en plass på hovedtribuna. Herfra fikk jeg se innmarsjen som var litt snodig fordi lagene kom inn på kortsida, og så stoppet opp nesten med det samme og kjørte hilseseremoni foran kortsidetribuna, før dommerne og kapteinene gikk til midtbanen og tok myntkastet.

Da kampen kom i gang var det bortelaget som så klart sterkest ut, og de grønnsvarte fra Burgess Hill hadde sin fulle hyre med å holde tritt med dem. De klarte likevel å ri av stormen, og etter en drøy halvtime vartet en av hjemmelagets store spillere opp med et kjempeskudd som smalt inn til 1-0!

Det så egentlig ut til å gå mot pause med ettmålsledelse til vertskapet, men to minutter inn i overtiden kom så utligningen til 1-1, igjen etter en finfin prestasjon, denne gang altså fra en av Dartford-spillerne.

Det var dermed scoret ett mål til hvert lag da spillerne gikk i garderoben. Køen til der de så ut til å ha best mat var så lang at jeg droppa å spise noe, og heller tok meg en runde rundt banen, så jeg da andre omgang skulle starte sto sammen med hjemmefansen, som hadde byttet side i pausen for å stå bak motstanders mål også da. Dette er en variant man ofte ser i lavere divisjoner i England, og noe jeg egentlig synes er ganske kult.

Herfra fikk jeg sammen med en gjeng med de nevnte grønnsvarte slipsene, og noen unger som stadig gjorde forsøk på å synge litt se hjemmelaget være mye mer med på notene enn hva de hadde vært i store deler av første omgang. Jeg har laget en liten kompilasjon av noen av supporternes sanger her.

Knappe ti minutter før full tid ble det så full fyr i kampen igjen, etter at en av de nå neonkledde fra Dartford (Gjestene hadde startet kampen i mørkeblått, men i stadig svakere lys ble det for likt hjemmelagets drakter) hadde pådratt seg sitt andre gule kort og måtte marsjere i garderoben. Plutselig handlet alt bortelaget drev med om å drøye tida, mens vertskapet presset på og presset på for å prøve å få vinnermålet.

Så, vel to minutter før klokka passerte 90 spilte minutter kunne de grønnsvarte eksplodere i glede. Ben Pope ble tomålsscorer da han satte inn 2-1, og sikret seg dermed også tittelen som man of the match, kåret av dagens kampsponsor.

Etter fem lange tilleggsminutter endte kampen uten flere scoringer, og hjemmelagets fans og spillere kunne glade feire tre viktige poeng.

På vei ut av stadion overhørte jeg en Chelsea-supporter som var litt bekymret foran helgas kamp mot Brighton, og jeg kunne ikke dy meg fra å vise ham TIL-logoen på t-skjorta mi og si at vi fikk iallfall trøbbel mot dem. Dette medførte en svært hyggelig groundhopping-prat før jeg tok drosje tilbake til togstasjonen og kom meg tilbake til overnattingsstedet mitt.