Fron - Otta 2 (4-1)

Søndag morgen sto jeg opp, sjekka ut, kom akkurat for sent til toget og måtte vente 45 minutter på neste, spiste frokost på Gatwick sammen med Ulf-Johnny, og fløy hjemover. På plass på Gardermoen gikk ferden videre med tog til Oslo S og så et nytt tog ut av byen igjen før jeg endelig var hjemme. Her ble jeg i ca 8 minutter før jeg igjen sto i heisen i blokka, nå på vei ned til parkeringsgarasjen. Bilen ble startet, og kursen satt nordover, og en drøy halvtime før avspark sto jeg klar ved banen hvor det skulle spilles sjettedivisjonskamp mellom Fron SK og Otta ILs andrelag.

Fron SK, som er videreføringen av Fron Fotball (Sammen med Fron Håndball), var da de i 2010 oppsto som Fron Fotball en paraply for en rekke fotballag i området, men minst to av de opprinnelige aktørene, Kvam og Vestsida har nå egne lag igjen, så den helt store suksessen kan dette nok ikke sies å ha vært. Laget leder uansett sin avdeling i 6. divisjon Indre Østland nå, og seier i dagens kamp ville være et viktig skritt videre på veien mot opprykk.

Det var en relativt grå og tildels fuktig ettermiddag her i Gudbrandsdalen, så jeg hadde dratt på meg regnjakka, og tok innledningsvis plass på den ganske så imponerende tretribuna de hadde bygd utenfor gjerdet langs løpebanene rundt kunstgressmatta her. Herfra fikk jeg se en fin markering av at kongen gikk bort før helga, og så kom kampen i gang.

Det ble raskt klart at hjemmelaget var favoritter, men tross et solid overtak slet de hvitsvarte med å produsere veldig mye. Riktignok holdt gjestenes målvakt på å fomle ballen i eget mål nesten før kampen var startet, men etter dette skjedde det ganske lite foran målet. Vi var nok rundt trekvart hundre som var til stede, og jeg tipper flesteparten heiet på hjemmelaget.

Vi nærmet oss en halvtime spilt før vi endelig fikk et mål, og da var det noe mot spillets gang gjestene som satte inn 0-1 og dermed kom i føringen. Dommeren var klink ærlig på at det kunne ha vært offside, men det var ikke mulig for ham å si sikkert nok til å annullere målet, og at han ønsket seg assistentdommere til neste sesong.

Målet endret uansett lite av kampbildet. Fron fortsatte å være det dominerende laget, og i det vi gikk inn i overtiden før pause fikk de uttelling ved at det ble dømt straffespark etter et hjørnespark.

Straffen ble satt sikkert i mål til 1-1, og dette var dermed også pauseresultatet.

Jeg oppsøkte i pausen kiosken, først og fremst for å skaffe meg en serviett for å få tørket litt regn av brillene, men når jeg først var der ble det selvsagt også et kakestykke. Jeg gikk deretter ut, og fikk fortalt en gjeng ungjenter litt om groundhopping.

Etter hvilen virket det som om Frons trener måtte ha sagt de rette tingene i garderoben. Det tok bare såvidt over ett minutt før kampen var snudd og det sto 2-1, og seks minutter senere førte også en flott prestasjon til at 3-1 kom.

Otta 2 ga på ingen måte opp, men hjemmelaget ble rett og slett for sterke for dem. Rødtrøyene klarte faktisk å få ballen i målet en gang til, men det var avblåst før ballen gikk i mål, og ingen protesterte, så det var sannsynligvis riktig dømt. Jeg må likevel innrømme at jeg sliter litt med å skjønne hva det var det ble dømt for.

I det 73. spilleminutt satte så Fron inn 4-1 med en kanonkule av et skudd, og hjemmelaget fortsatte også å produsere sjanser som gjorde at vi var langt nærmere en større seier enn noen reduseringer. Flere mål ble det derimot ikke, så da kampen ble blåst av etter noen tilleggsminutter sto det fortsatt 4-1, og hjemmelaget kunne glade juble for tre nye poeng.

Selv satte jeg kursen sørover igjen, og etter å ha forsert et regnvær mellom Lillehammer og Biri som fikk meg til å undres på om Mjøsa hadde forlatt sin vante posisjon og i stedet hadde inntatt luftrommet over E6 gikk resten av turen tilbake smertefritt.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.