Brattvåg - Vålerenga 2 (3-2)

Etter at det ble klart at eliteseriekampen mellom Molde og Tromsø skulle gå på det utradisjonelle tidspunktet mandag klokken 2100 hadde jeg booket meg en tur til nordvestlandet, men kvelden før kampen gikk det plutselig opp for meg at med så sent avspark kunne det være muligheter for kombinasjoner! Jeg fikk dermed lånt bilen til Martin da jeg kom fram til Rosenes by, og satte kursen over fjorden og litt vestover mot nordenden av Sunnmøre for å se andredivisjonskampen mellom Brattvåg og andrelaget til Vålerenga.

Da jeg etter en liten times kjøretur fra fergekaiet i Vestnes kom fram til Brattvåg hadde kampen nettopp startet, men jeg hadde ikke gått glipp av noen scoringer. Det virket for meg som om det var hjemmelaget som var i ferd med å feste et grep om det som skjedde ute på kunstgresset, og når stadionuret viste 16 spilte minutter lyktes de endelig med å få ballen i mål til 1-0 på et hjørnespark!

Jeg hadde ikke fått spist noe særlig denne mandagen, så jeg valgte å feire å ha fullført 2. divisjon avdeling 1 med en fremragende «grillmør» fra kiosken. Dette kan sunnmøringene! Mens pølsa ble spist kom de gulblå i et nytt angrep, og når VIF-rekruttenes forsvar virket å være sterkt påvirket av a-lagets prestasjoner endte det med 2-0 etter 27 minutter av kampen.

Foran nær 200 tilskuere, samt noen «bilskuere» på parkeringsplassen bak det ene målet virket nå hjemmelaget å ha full kontroll under skinnet av fullmånen, og det var høyst fortjent at det fortsatt sto 2-0 da lagene tok pause.

I pausen slo jeg av en prat med et par karer som hadde hørt Heia Fotball-episoden jeg var med i og syntes det var stor stas at jeg plutselig dukket opp i Brattvåg. Jeg fikk snakket litt om banehopping, og misjonert litt for Futbology-appen, og så var det plutselig tid for fotball igjen.

Vålerenga gjorde et bytte i pausen, men innledningsvis virket det som om hjemmelaget fortsatte å ha et solid tak om det som foregikk her. Ledelsen økte likevel ikke, og da en i Brattvåg-forsvaret gjorde en stygg glipp i det 57. minutt ble de umiddelbart straffet da Vålerenga 2 reduserte til 2-1.

Vertskapet var nå litt rystet, men for meg framsto de fortsatt best. De unge osloenserne kjempet seg likevel mer og mer inn i kampen, og med 76:45 på min stoppeklokke smalt et frispark i nettet til 2-2. Stor fortvilelse blant hjemmefansen!

Hjemmelagets spillere var likevel ikke slått ut, bare minutter senere fikk de et hjørnespark som etter litt kaos på mållinja endte med at ballen passerte linja. Tilbake i ledelse, og drøyt 11 minutter igjen av ordinær tid.

Resten av kampen var ulidelig spennende. Vålerengas spillere prøvde desperat å få nok en scoring, mens Brattvåg fornuftig nok virket mer opptatt av å ri inn ledelsen de hadde. Jeg savnet kanskje litt kynisme når det gjaldt å holde på ballen, men etter drøyt fire minutters overtid kunne hjemmelagets fans og spillere juble for tre dødsviktige poeng i bunnstriden da dommeren endelig blåste av kampen.

Jeg stormet tilbake til parkeringa, og fikk satt kursen tilbake mot Molde, hvor jeg skulle bivåne kveldens hovedkamp, og jeg hadde et håp om endelig for første gang å få se «Gutan» vinne på Aker stadion.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.