Etter en liten svipptur (uten fotball involvert) til Tyskland laget jeg meg currywurst til lunsj, før jeg satte kursen nordover på E6. Fredagsrushet var alt i gang, men jeg kom etterhvert fram til Hedmarken, hvor jeg først besøkte et par gårdsbutikker, før jeg fant meg en medisterkakemiddag og så inntok stadionet hvor det var klart for sjettedivisjonskamp mellom Nordbygda og Jømna/Heradsbygd.
Etter at vi som var kommet tidlig hadde fått hørt en schlagerspekket oppvarmingsspilleliste (med klubbsangen som klart høydepunkt) inntok lagene den flotte gressmatta, og omgitt av mygg ble myntkastet tatt før kampen startet. Det tok deretter ikke mer enn halvanna minutt før ballen lå i nettet bak gjestenes målvakt.
Et rystet bortelag ble enda mer satt ut da vi vel to minutter senere igjen fikk se ballen gå i mål, så det sto 0-2. Skulle de tilreisende bli totalt overkjørt?
Noen videre overkjøring ble det ikke snakk om, og i det trettende minutt var det endelig Jømna/Heradsbygds tur til å få nettkjenning, da et frispark ble dyttet over streken.
Fire minutter senere kom så 2-2, før snuoperasjonen var fullbyrdet etter halvspilt omgang. 2-3, og 22 og et halvt minutt med fotball spilt. Vi noenogfemti som hadde tatt turen for å se kamp gned oss i øynene og lurte på hva det var vi hadde sett, mens hjemmelagets trener kommanderte alle sine innbyttere i oppvarming.
Resten av omgangen syntes jeg det var vertskapet som virket farligst, men flere mål ble det ikke i første halvdel av kampen. Da lagene tok pause sto det dermed fortsatt 2-3, og jeg gikk for å inspisere kiosken som dessverre ikke hadde vafler. Mens «bygda» hadde forsvunnet inn i en garderobe samlet J/H seg ute på banen for en pauseprat, og jeg overhørte at klubbens styreleder gjorde en tilskuer oppmerksom på at bredde-overgangsvinduet fortsatt var åpent så her fantes det muligheter.
Kampen kom i gang igjen etter en kjapp hvil, og etter tre minutters spill ble et hjørnespark slått inn mot Nordbygdas mål. Etter mye om og men og fram og tilbake ble ballen skutt i mål nesten ett minutt senere, og det sto 2-4.
Ti minutter senere kom så 2-5 på et frispark, og nå mistenkte jeg at kampen var kjørt for hjemmelaget.
Et nytt håp ble tent for de for anledningen hvitkledde da en kanonkule ble fyrt av og gikk rett i mål i det 70. minutt. Med 3-5 tjue minutter før slutt var absolutt ingenting avgjort her. Jeg kom i prat med noen spillere fra Sørskogbygda (hvor jeg var i fjor), og fant ut at de var veldig klare for at serielederne fra sørenden av Elverum kommune skulle avgi poeng, ettersom de selv også var involvert i toppstriden.
I det vi passerte et kvarter igjen av kampen kom så en av de virkelig store kontroversene i kampen. Det hadde flere ganger vært kritikk av dommerens avgjørelser, men det virkelig toppet seg da en Nordbygda-spiller ble felt foran motstandernes mål. At det ikke ble dømt straffe her virket helt utrolig, men dommeren sto på sitt.
Som i første omgang var det hjemmelaget som virket farligst i siste del av omgangen, men en svært god J/H-keeper sørget for at de ikke kom nærmere poeng, og da dommeren etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 3-5. Gjestene delte etter å ha takket de lokale for kampen ut pokal til sin beste spiller, og høyst fortjent gikk den til nevnte målvakt.
Jeg hoppet i bilen igjen, og satte kursen tilbake mot hovedstaden, som jeg etter en høyst begivenhetsløs kjøretur kunne innta.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar