onsdag 30. juni 2021

Eidsberg - Mysen 2-8

Den siste dagen i juni, og nok en kjapp tur til Østfold, denne gangen for å få med meg et aldri så lite lokalderby i gamle Eidsberg kommune. Hjemmelaget fra bygda tok imot «bylaget» fra Mysen til treningskamp, og det var pyntet med grønne flagg på hele innkjørselen til stadion, samt prideflagg i flaggstanga.

Jeg hadde raska innom en takeawaysjappe på veien og fått med meg noen pommes frites og kyllingnuggets til middag, og mens jeg konsumerte disse dukka i rask rekkefølge Jørgen, Tom, Raymond og Beate, og til slutt i det kampen startet Anders og Stig André opp, så banehoppermiljøet var godt representert blant de totalt omlag førti tilskuerne.

Med en divisjon mellom lagene var det et lite favorittstempel på gjestene fra Mysen, så det føltes nok som en kalddusj for dem da hjemmelaget tok ledelsen alt før det var spilt tre minutter.

Gjestene kjempet seg dog raskt inn i kampen igjen, og like før dommeren stoppet spillet for vannpause kom utligningen på et flott hodestøt rett før klokka passerte tjue spilte minutter. Også neste scoring var det Mysen som sto for, da keeper var litt uheldig med sitt forsøk på å stoppe et skudd, så ballen traff ham, og deretter spratt videre over ham og rett i mål. Klokka viste nå at det var spilt en halvtime, og bare et par minutter senere kom også 1-3, til stor frustrasjon for hjemmelaget. Faktisk måtte en av Eidsberg-spillerne gi klar beskjed til lagkameratene at her måtte de kjempe videre, de kunne ikke begynne å se mot innbytterbenken nå. Om det var dette som virket vet jeg ikke, men faktisk kom det en redusering 7 minutter før pause, og 2-3 sto seg helt til pausen.


Jeg og flere med meg benyttet pausen til å gjemme oss i skyggen bak kioskbua (Faktisk var det så varmt at jeg glemte å spise vafler!), før dommeren igjen satte i gang kampen etter en liten hvil. Gjestene fortsatte sin dominans på banen, og etter ca fem minutters spill kom 2-4 på et frispark.

Mysens keeper var etter hvert blitt ganske trygg på sin rolle, og prøvde seg innimellom på en slags Neuersk sweeper-rolle. Mot bedre motstand kunne dette nok blitt skummelt, men det eneste farlige dette medførte i denne kampen var et frispark fra omtrent 25 meter da han klarte å slå til ballen med armen helt der ute og dermed få en hands mot seg.

Like etter at timen var spilt og det igjen var tid for å få i seg litt vann kom 2-5, etter det som for meg framsto som uforståelig passivitet i Eidsbergs forsvar. Ti minutter senere kom også 2-6, drøyt ti minutter før slutt 2-7, og i siste ordinære spilleminutt 2-8.

Lagene takket hverandre for kampen, mens vi som var tilreisende kunne fyre opp AC-en i bilene våre for å prøve å få kjølt oss ned igjen under hjemreisen fra et stadion med en fantastisk flott gressmatte.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar