Egersund - Asker 4-0

Etter en hotellnatt uten nevneverdige hendelser tanket jeg opp Subaruen og satte kursen vestover ut av Kristiansand. Målet var Egersund, og etter noen mil med E39 svingte jeg i Flekkefjord av og tok den såkalte Nordsjøveien det siste stykket. Spektakulære greier, selv for en blasert nordlending! Vel framme i Egersund ble jeg møtt av noen vanvittige regnbyger, men det stilnet heldigvis såpass at jeg turte å karre meg bort til klubbhuset og låne doet, før jeg ble krysset av på oppmøtelista og kunne ta plass på tribuna (Som til alt hell var under tak).

Oppdaget plutselig at AD2 var mer eller mindre sambygding av meg, så da hadde jeg iallfall noe ut over fotballen å rapportere om, men først fikk jeg bivåne begge lags oppvarming.

Da dommeren blåste i gang kampen var det hjemmelaget som kom best i gang, men noe mål ble det ikke. Det jeg og de omlag to hundre andre frammøtte derimot fikk se, foruten en massiv sjansebonanza for de gulkledde rogalendingene var en stakkars fotograf som slet mer med refleksvesten han var tildelt enn stakkars Mario Balotelli i sin tid gjorde med sin vest. Topp underholdning!

Ute på banen tror jeg ikke Asker kom til mer enn én god sjanse i hele omgangen (den var til gjengjeld VELDIG god, og det var iallfall ikke Egersund-forsvarets skyld at det ikke ble mål), mens E.I.K. måtte være godt oppe på tosifret på statistikken.

Like etter klokka bikket 40 spilte minutter kom så beviset på at jeg befant meg i bibelbeltet. En av hjemmelagets spillere klarte endelig å overliste gjestenes forsvar, og både Halleluja-rop og ønsker om  velsignelser fra Gud strømmet fra tribunen i retning målscoreren. Et meget fortjent mål, og det føltes nok veldig godt da de fem minutter senere kunne gå i garderoben med 1-0 på tavla.

Etter pause kom Asker langt bedre i gang enn de hadde gjort i første omgang, men noen scoringer ble det ikke. Regnet som stort sett hadde holdt seg borte før hvilen kom tilbake med tilnærmet full styrke, så etterhvert så det ganske utrivelig ut ute på den flotte gressmatta. Begge lag ble nok noe hemmet av forholdene, men de to forsvarsspillerne som omtrent gikk i duell om samme ball så Alfred Scriven kunne fått en kjempemulighet alene med keeper kan nok ikke skylde på annet enn egen manglende kommunikasjon for at det nesten gikk galt.

I det andre omgang var halvspilt kom så kampens neste scoring, og noe mot spillets gang så langt i omgangen, så var det hjemmefansen som igjen kunne rope Halleluja! I det tette regnværet var det første som skjedde etter scoringen at han som scora ble bytta ut, noe som garantert føltes som en belønning med de forholdene som var da.

Ti minutter før slutt gjorde begge lag flere bytter, og speaker kom etter en lang pause med en remse med navn så var så lang at han måtte puste lettet ut da han endelig var ferdig. Askers spillere fortsatte å prøve å få et mål for å skape nytt liv i kampen, men i det åttifjerde minutt fikk de en kalddusj (som ikke kom fra regnværet) da hjemmelaget nok en gang sendte ballen i nettet bak Askers keeper, noe som fikk en av de fremmøtte til å utbryte «Du e' så go' at du kan komma på Norge Rundt!»

Asker fortsatte å prøve seg, for om ikke annet å få et trøstemål med seg den lange veien hjem, men det de derimot fikk var ytterligere et baklengsmål tre-fire minutter på overtid. Kampen endte dermed 4-0, og jeg kunne sette kursen gjennom fantastisk natur i Sirdal, Setesdal og indre Telemark til jeg endelig var hjemme i Oslo ganske presis seks og en halv time etter kampen ble blåst av.

Flere bilder fra kampen kan du se på Flickr.