Grorud har jeg jo sett en rekke ganger, mens Strømmen har jeg kun besøkt tidligere som bortesupporter, da Tromsø sist var på nivå 2 i 2014. Jeg gledet meg derfor litt til å besøke stadion under roligere forhold enn det, og ikke minst: I bedre vær enn det var den gangen, da himmelens sluser virkelig åpnet seg for fullt.
Det ble tidlig synlig at det nok var et flertall bortesupportere på tribuna, selv om «Greyhounds» lett overdøvet groruddølene når de gikk inn for det. Det var likevel de tilreisende som var lettest til sinn i starten av kampen, og det første kvarteret handla det meste om de gulblå. Hjemmelaget klarte etter hvert å kjempe seg mer med, men da den første scoringen kom og det sto 0-1 etter en halvtimes spill føltes det helt fortjent. Også jeg selv var ved godt mot, da melding om 1-0 på Alfheim nettopp hadde tikket inn på mobilen.
Like etter kom 2-0 i Tromsø, til manges store forvirring etter Helstrups hyllest av 1-0-fotball tidligere i sommer. På Strømmen stadion, derimot, der ble det ikke flere mål før pause.
I pausen ble også Stabæks sportssjef Torgeir Bjarmann observert, så her krydde det av celebriteter!
Etter dette ble det meste litt for tøft for gultrøyene. En frustrasjon virket å bre seg blant spillerne, som nok både følte seg litt bortdømt, og i tillegg tidvis lot til å slite litt med kommunikasjonen internt i laget. Etter masse dramatikk med keeperhands, skader og offsider som stoppet straffespark, så virket det som om det skulle ende med poengdeling.
Fikk etter kampen slått av en liten prat både med Grorud-trener Kjønø og TIL-utlånte Sigurd Grønli, som begge så fram mot kampen på fredag mot nettopp «gutan».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar