Stabæk - Tromsø 0-1

Etter en laaaang eliteseriepause var det endelig duket for kamphelg igjen. For oss utålmodige TIL-supportere lot matchen vente på seg siden det var mandagskamp, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves, sies det.

Jeg ankom stadion i siste liten, etter en T-banetur fra Oslo og ut til Bekkestua. Kom meg glatt gjennom sikkerhets- og billettkontroll, og etter å ha hilst på et par medsupportere fikk jeg stormet til dertil egnet sted for å late vannet. Endelig klar for kamp!

På plass på bortefeltet var det mye spenning å spore. Kunne Gutan klare å gjenta den gode prestasjonen fra Molde-kampen, eller ville Stabæk få full uttelling av trenerskifte-effekten alt fra første kamp? Vi skulle iallfall gjøre vårt fra tribuna, og jeg må si at førsteomgangen på Nadderud er noe av det beste jeg har vært med på av bortetribunetrøkk på TIL-kamp på flere år!

Ute på banen virket det for oss som om TIL var det førende laget, men ikke snakk om at det kom noe særlig med sjanser. Som det ble sagt med en viss ironi i pausen, «Ja, dette var jo et fyrverkeri av en kamp», hvorpå jeg kjapt repliserte «Minn meg på å ikke feire nyttår sammen med deg!»

I andre omgang begynte det nok å bli flere slitne stemmebånd på bortefeltet, men vi gjorde fortsatt vårt beste for å oppildne de rødstripete til kamp. Det hjalp selvsagt på motivasjonen at vi var godt mikket opp, men en viss bekymring begynte å bre seg etter at dagens dommer gjorde en horribel feilvurdering på det som var et klart hjørnespark til TIL. Kom ting til å være mot oss nok en gang?

Heldigvis, et lite kvarter før slutt blåste dommer Svein Oddvar Moen hardt i fløyta, og pekte på straffemerket! Fellinga hadde vært akkurat på streken, men dommeren var klar på at dette var et straffespark og ikke et frispark fra 16,0001 meters hold! Robert Taylor scoret sikkert, og vi var i ekstase!

Se dette innlegget på Instagram

Et innlegg delt av Isberget Supporterklubb (@isbergetsupport) Juni 17, 2019 kl. 4:51 PDT

Alle TIL-supportere vet hvor skummelt det er å heie på TIL når laget leder, så det var duket for mye neglebiting de neste minuttene, og etter ca 85 minutter ble frykten innfridd. Igjen blåste Moen i fløyta og pekte på straffemerket, men denne gangen var det foran Gudmund Kongshavns mål det ble blåst.

Utrolig nok, igjen var marginene på vår side. Straffesparket smalt i tverrliggeren og ned, og ble deretter klarert. Alle med hjertet i Stabæk mente nok at den ballen var inne, men uten mållinjeteknologi blir det dommernes skjønn som avgjør, og de mente at hele ballen ikke var over streken. Fortsatt 0-1.

Isberget leverte nå en intens sluttspurt for å prøve å motvirke Stabæk-spillernes ditto, og etter fire minutters overtid innså vi at joiking, sang om fesk, rein og subsidia, uartikulert gauling, heiarop og sha-la-la hadde virket! Vi hadde tatt en borteseier igjen, og både store, små, gamle, unge, og til og med kjendissupporter Moddi kunne juble sammen med spillerne!

Etter kampen var vi noen som takket spillerne for innsatsen ved garderobeinngangen, og vi fikk der bevitne at dommerteamet nesten kjørte over TILs assistenttrener Lars Petter. Ufint! 😂