Hitra - Byåsen 2 (7-0)

Etter lørdagens noe reduserte tur til fjells satte jeg søndag kursen ut mot havgapet. Etter et par timers kjøretur ankom jeg Hitra sammen med svoger Håvard. Øyas stolthet skulle spille mot Byåsens andrelag og vi skulle se på.

Etter å ha funnet parkering (det var ikke å lett som man kanskje skulle tro på et sted som dette) rundet jeg klubbhuset og fikk se et flott anlegg med garderober og møterom i klubbhuset, speakertårn med kiosk i sokkeletasjen og ikke minst en tribune som var universelt tilgjengelig. Meget imponerende! Noe annet jeg umiddelbart la merke til var at det var ekstremt stor avstand mellom de to trenerbenkene. Veldig spesielt.

Det var et svært ungt Byåsen-lag som entret banen, og det ble snart klart at de grønnkledde fra Hitra var det sterkeste laget, men det tok likevel et kvarter før vi fikk den første scoringen. Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves sies det, og 1-0-scoringen var virkelig verdt å vente på. Ord blir fattige for å beskrive den, men jeg prøver med noen onomatopoeia: Smack, boooom, bang! 1-0.

Etter en liten halvtime fikk endelig de rødkledde en anstendig sjanse, men en god Hitra-keeper sørget for at det ikke ble noe ut av denne. Under fem minutter etter dette fikk så både fylkesordfører Sandvik, twitrer @LordDenim og vi andre på stadion se en corner bli direkte konvertert til scoring. 2-0.

3-0 kom bare et par minutter senere i et fartsfylt angrep, og dette sto seg til pause. Fem minutter før pause kom for øvrig en pussig situasjon da Hitras trener plutselig ropte til lagkapteinen og spurte om laget hadde snudd formasjonen på midten. Kapteinen kunne bekrefte at det hadde de gjort, for om lag en halvtime siden.

Pausen gikk som vanlig med til å teste de lokale vaflene. Absolutt godkjent.

Hjemmelagets dominans fortsatte etter hvilen, og da en av de grønnkledde måtte ty til ulovligheter i et forsøk på å komme i scoringsposisjon fikk han passet påskrevet av en lagkamerat. «Dæm e 16 og 17 år, det må gå an å ta fra dæm ball’n uten å bruk hendern!»

Etter en ball i mål som ble annullert til store protester fra han som slo innlegget kom etter 58 minutter endelig en ny scoring. Igjen var det hjemmelaget, og igjen var det et hjørnespark som resulterte i mål.

Etter 62 minutter kom 5-0, og samme mann som hadde scoret fikk en ny stor sjanse like etter, som endte i nettveggen.

6-0 kom drøyt 7 minutter før full tid, og på overtid fikk vi også 7-0. Da hadde vi også fått sett en vanvittig sjansebonanza hvor ballen gikk i tverra to ganger, før en av spillerne høstet rikelig latter da han skulle hæflikke den i mål, men bommet på ballen og det ikke ble noe.

En kamp som aldri ble særlig spennende endte 7-0, og vi kunne hoppe i bilen igjen, i retning Fannrem for nok en kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.