onsdag 5. juni 2019

Snarøya - Grei 2 (2-2)

Satte meg på en av Oslos lengste «røde» bussruter, fra Grorud til Snarøya, med Hundsund kunstgress som mål. Her skulle det være kamp i sjettedivisjon avdeling 2, mellom Snarøya og Greis andrelag. Jeg hadde på forhånd stussa på hvorfor kampen gikk på den ultrasmale Hundsund kunstgress 2, når det i følge Google Maps lå en full-bredde-bane like ved, men ved ankomst slutta jeg å undre. Hundsund kunstgress 1 var rett og slett gravd opp for å  få nytt dekke, så da var det bare å forberede seg på 45 meters bredde.
Kampen startet et lite minutt før planlagt tid, og det tok bare fire minutter før vi fikk ikke bare kampens første mål, men også det suverent vakreste. Ballen gikk litt fram og tilbake i feltet før den ble halvklarert ut til omlag 25 meter fra hjemmelagets mål. Her fikk gjestenes kaptein tid til både å lade kanonen og stille inn siktet, og ballen føk med supersonisk fart i mål!

Det gikk dog ikke mer enn 3-4 minutter til før hjemmelaget kvitterte. Etter en takling i feltet ropte Grei-spillerne etter straffe. Det ville ikke dommeren gi dem, og mens gjestene fra Rødtvedt sto og var sure kontret like godt de grønnkledde inn 1-1. I mellomtiden var også twitrer «Styrmann» dukket opp, så jeg hadde hyggelig selskap resten av kampen.

Like etter omgangen var halvspilt ble det igjen scoring, og igjen var det gjestene som tok ledelsen. Denne gangen ble vi omlag ti som var tilstede vitne til en svært stygg kollaps i hjemmelagets offsidefelle, hvor en mann sto minst fem meter bak de andre. Da hjalp det lite at småguttene som sto og så på kampen iført Snarøya-trøyer stadig ropte «du er skikkelig god keeper» i målmannens retning. 1-2.

Fem minutter før pause fikk vi på ny scoring, og nok en gang kvitterte hjemmelaget. Denne gangen var det et hjørnespark som ble utført på en fiffig måte og endte i mål uten at ballen noen gang var mer enn 5 cm fra kunstgresset. 2-2 sto seg dermed til pause.

Etter en kort pause ble det en diskusjon mellom Snarøyas spanske trener og dommeren, som jeg tror dreide seg om at førstnevnte ville ha lengre pause. Dette er for øvrig første gang jeg har sett taktikktavle med magneter på brukt i sjettedivisjon! Kampen kom uansett i gang under ti minutter etter det ble blåst for pause, og vi fikk en omgang hvor det var hjemmelaget som kom til flest og best sjanser.

At de grønne fikk de beste sjansene betyr ikke at alle sjansene var store. Det kom riktignok et par ganske bra innlegg, men de traff altfor sjelden rett mann, så flere scoringer ble det ikke. Det  vi derimot fikk massevis av var dueller av ulik kvalitett, og halvveis ut i omgangen kom kampens styggeste episode,  da en av hjemmelagets menn ble (riktignok helt klart ved et uhell) tråkka på kneet mens han lå nede.

Kampen ebbet som sagt ut uten flere mål, og jeg kunne hive meg på bussen tilbake til rette sida av byen.

Flere bilder fra kampen finner du på facebook.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar