Rana - Tiller 2-1

Etter en svært vellykket hyttetur hadde jeg returnert til sivilisasjonen, og siden eneste mulighet i mils omkrets til å få sett fotball var en bane jeg hadde fra før ble det sånn. Jeg dro derfor innover til byen, og tok plass på Nye Sagbakken stadion i god tid før tredjedivisjonskampen mellom Rana FK og Tiller.

Det første jeg oppdaget etter ankomst var en svært hyggelig ting: På det som var årets til nå varmeste dag ble det budt på gratis is, og jeg sikret meg derfor en Lollipop som jeg spiste mens jeg gikk rundt og hilste på ymse kjentfolk jeg stort sett ikke hadde sett siden sist jeg var hjemme på kamp.

Da kampstart nærmet seg var det første jeg merket at bortelaget entret banen iført svarte trøyer med Bossmo og Ytterens logo på brystet. Jeg klarte ikke å finne noen forklaring på hvorfor, men tipper noen har rotet litt da de skulle pakke til turen fra Trøndelag til Helgeland.

Kampen kom i gang, og det ble raskt klart at det var den tolvte mann som var mest påslått fra start hos hjemmelaget. Mens det runget sanger fra «Rataskankans» supporterfelt på tribuna var det gjestene som kom klart best i gang ute på kunstgresset, og da 0-1-scoringen kom etter såvidt over 7 minutters spill var det alt annet enn ufortjent.

Tross de for anledningen sortkleddes dominans fikk ranværingene tent et nytt håp bare et par minutter senere. En av de hvitkledde ble felt, dommeren så an fordelen, og blåste straffe da det ikke ble noen fordel. Rana-kaptein Kim André Råde gjorde seg klar, og fyrte løs mot mål, men en utstrakt Tiller-keeper forhindret scoring til hjemmefansens store fortvilelse.

Tross at det misbrukte straffesparket var et hardt slag kom nå RFK mer med i kampen, men Tiller var fortsatt svært skumle, og kom blant annet til en sjanse hvor hjemmekeeperen virkelig måtte grave dypt for å holde laget inne i kampen.

Likevel, rett før det var spilt tjue minutter kunne de hvite endelig juble sammen med supporterne, da den hjemvendte sønn Anton Nordeng som egentlig hadde bestemt seg for å trappe ned og spille på lavere nivå i år fikk klemt ballen i mål til 1-1.

Like etter fikk vi en kjapp drikkepause, noe som i steiksola var høyst påkrevd. Da spillet ble gjenopptatt fortsatte Rana å male på, og i det 32. minutt var det den gamle Stålkam.-spilleren Fredrik Rise sin tur til å vise seg fram. Etter å ha kvittet seg med noen svartkledde forsvarsspillere fikk han tid til å sikte og sendte ballen i en kurve rundt keeper og i lengste hjørne. Kampen var snudd og det sto 2-1!

RFK hadde nå virkelig overtatt momentumet i kampen, men klarte ikke å score flere ganger før dommeren sendte lagene i garderoben for å kjøle seg litt ned, mens jeg og flere andre av de over 500 frammøtte på ny tok turen forbi isdisken.

Første omgang ble altså et aldri så lite fyrverkeri, men andre omgang ble litt som den gangen jeg ved en feil hadde fått med utstillingseksemplaret av et fyrverkeribatteri hjem fra butikken. Det var for å si det mildt ikke noe særlig futt i den, noe jeg mistenker at varmen hadde en hel del å si for.

Jeg benyttet andre omgangs drikkepause til en runde tre i isdisken, før jeg fikk se en litt økende intensitet i sluttminuttene av kampen, da Tiller desperat prøvde å i det minste skulle få med seg ett poeng fra kampen, men etter solid tidsbruk fra RFK, som på det hjørnesparket vi ser under her, endte kampen 2-1 og alle tre poengene ble igjen på Sagbakken.

Mens hjemmelagets supportere og fans feiret hilste jeg på fiskeriministeren som hadde vært og sett sønnen sin være med på seieren og nå skulle haste videre til flyplassen for å komme seg tilbake til hovedstaden, mens jeg selv satte kursen mot Hauknes for et svært eksklusivt spilleoppdrag med Mo Hornmusikk før jeg skal følge etter samme vei som statsråden med tog i morgen ettermiddag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Tiller - Trygg/Lade 1-0

Etter gårdagens strabaser tok jeg tidlig kveld, og sto lørdag opp klar for å hive på en stor kjele med fårikål.  Etter at den hadde putret et par timer satte jeg kursen ut på nye eventyr, og kom etter en kort kjøretur fram til Tonstad på Tiller. Her parkerte jeg, og tuslet opp til kunstgressbanen hvor det var i ferd med å gjøres klart til tredjedivisjonskampen mellom Tiller og Trygg/Lade.

Ved siden av banen var det en fin liten tribune, med resirkulerte seter fra et annet stadion litt lenger ned langs Nidelva, og etter jeg slo meg ned her tok det ikke lang tid før jeg fikk selskap av dagens dommerveileder Audun. Vi pratet om løst og fast, og snart var det klart for avspark.

Det var hjemmelaget som kom klart best ut av startblokkene, men de slet lenge med å sette Trygg/Lades sisteskanse på virkelige prøver. De strammet likevel til grepet, og i det nittende spilleminutt klarte de endelig å bryte gjennom og sette ballen i mål til 1-0. Gjestene var rasende og mente det skulle vært avvinket for offside, men assistent- og hoveddommer var skjønt enige om at det var det ikke.

For bortelaget var dagens kamp litt «vinn eller forsvinn», da de uten seier ville være litt hektet av i kampen om å karre seg over streken og unngå nedrykk til neste års fjerdedivisjon. Hjemmelaget ville på sin side med tap selv ha rotet seg noe ned i nedrykksstriden, så det var sånn sett litt overraskende at de tilreisende fra andre enden av byen framsto såpass tannløse innledningsvis.

Det siste kvarteret av omgangen skjerpet Trygg/Lade seg noe, uten at det ble noen uttelling av det, og den største sjansen utenom scoringen var det hjemmelaget som kom, men da vartet keeper opp med en flott redning. Det sto dermed fortsatt 1-0 da lagene tok pause.

Jeg inntok en helt ekstrem vaffel i pausen, og her snakker vi virkelig årsbeste på den fronten! Ved første blikk kunne prisen på 30 kroner virke noe stiv, men når jeg så hva jeg fikk for pengene var det verdt hvert et øre! Slike vaffeljern burde alle ha!

Andre omgang opprant, og ladenserne (heter det det?) foretok noen bytter, noe som umiddelbart ikke hadde den helt store effekten. De kjempet seg likevel etterhvert mer med i kampen enn de hadde vært før hvilen, og klarte også å legge et visst press på Tillers forsvar.

Neste nettkjenning kom uansett i motsatt nett av i første omgang, men jubelen fra de helblå stilnet fort da de så at AD hadde flagget hevet for en offside. Fra min vinkel bak mål var det umulig å si om dette var riktig eller ei, så her får vi bare stole på de svartkleddes vurderinger.

Når vi snakker om dommertrioen, så hadde de stort sett god kontroll på det som foregikk, men knapt tjue minutter etter pause gjorde de en stygg blunder. Tillers kaptein brukte mer enn bare litt armer for å komme seg forbi en av de hvitkleddes forsvarsspillere, men dommeren bare vinket spillet videre. Avslutningen ble i rettferdighetens navn blåst høyt over mål, men Trygg/Lade-spillerne var rasende fordi det ikke hadde blitt blåst frispark.

Var temperaturen ikke høy nok fra før ble den ikke noe lavere da en lignende situasjon motsatt vei ikke lenge etter ble avblåst, og spesielt en møring på bortelaget var nå så misfornøyd med dommerne at jeg var overbevist om at han kom til å pådra seg gult kort. Utrolig nok skjedde ikke dette, så lista må ha ligget høyt i dag.

Etter vel fem minutters overtid blåste dommeren endelig i fløyta for siste gang, og mens gjestene fortvilte for nok en forspilt mulighet til poeng jublet vertskapet for nok et lite skritt vekk fra bunnstriden.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.