Stångenäs AIS - Svarteborg FK 3-3

Jeg hadde funnet ut at det var muligheter for besøk på en for meg ny bane denne fredagen, så etter å ha gjort ferdig dagens dont på jobb hoppet jeg i bilen og satte kursen sørover igjen. Etter noen begivenhetsløse timer kun avbrutt av noen shoppe-pitstops kom jeg fram til det lille stedet Brastad i Lysekil kommune, hvor jeg fant meg ei sjappe som solgte en fremragende pyttipanne som ble dagens middag. Jeg kom meg deretter til det nydelige stadionanlegget der, hvor det skulle spilles treningskamp mellom Stångenäs AIS og Svarteborg FK.

Bortelaget har jeg jo sett spille flere ganger før, på begge hjemmebanene sine, mens rødtrøyene fra halvøya mellom Åbyfjorden og Gullmarn var et nytt bekjentskap for meg. Som sagt var det et nydelig anlegg som lyste mot meg da jeg kom over bakketoppen nordøst for banen, og spesielt var den store tribuna iøynefallende. Omtrent det eneste som var å trekke for var at tribuna lå assymetrisk plassert langs den ene banehalvdelen, men jeg antar at det her som så mange andre steder er sånn at brorparten av kampene som spilles er aldersbestemt fotball på liten bane, sånn at tribuna er ideellt plassert for denslags.

Jeg hadde for å dobbeltsjekke at kampen faktisk ble spilt vært i kontakt med hjemmelagets facebook-konto på forhånd, så da jeg hadde parkert og gått inn på stadionområdet ble jeg hilst velkommen av noen hyggelige damer som virket å være ganske altmulig-ansvarlige her i kveld. Det ble flyttet på benker, og kiosken ble åpnet, noe som nesten gjorde at jeg angret på måltidet jeg nettopp hadde stappa i meg og som gjorde det helt uaktuelt å skulle prøve serveringstilbudet her langs kanten av kunstgresset nå.

Da kampen kom i gang fikk de noenogsytti tilskuerne knapt satt seg før gjestene vartet opp med en sylfrekk lobb som gikk over alt og alle og snek seg inn i mål til 0-1. Som om ikke dette var ille nok, i det stadionuret passerte to spilte minutter kom også 0-2. Skulle dette bli en rent enveiskjørt kamp?

Vertskapet tok seg heldigvis sammen, og i det 17. spilleminutt leverte de et praktfullt angrep som endte med skudd i mål og 1-2.

De svartkledde fra nabokommunen litt lenger inn i landet slo umiddelbart tilbake, og ganske nøyaktig 70 sekunder etter forrige mål hadde vi igjen med en tomålsledelse å gjøre da ballen gikk inn til 1-3.

Stångenäs fortsatte likevel å presse laget fra divisjonen over seg, og når vel 25 minutter var spilt fikk vi igjen en redusering. 2-3, og i høyeste grad liv i kampen, samtidig som det også i høyeste grad var i ferd med å spre seg svært dårlig stemning i de bakre rekker hos Svarteborg.

Ikke lenge etter dette fikk vi kampens mest dramatiske situasjon, da et sammenstøt mellom hjemmelagets målvakt og en tilreisende angrepsspiller medførte at førstnevnte etter å ha haltet litt rundt foran mål innså at han måtte gi seg. Etter et langt stopp i spillet kom en utespiller ut fra garderoben med keepertrøya og hanskene den skadde hadde hatt på seg, og tok plass mellom stengene. Skulle manglende keeper bli det som felte rødtrøyene denne vindfulle vårkvelden?

SAIS skjønte nok at de var i en utsatt posisjon bakover, og at det eneste riktige da var å prøve å score flere mål enn motstanderne. De øste på framover, og med 43:35 på både min stoppeklokke og stadionuret ble et frispark sendt gjennom feltet og i mål til 3-3. Stor jubel!

Bare halvanna minutt senere trodde så Svarteborg at de igjen hadde tatt ledelsen, men denne gangen måtte de skuffet se at assistentdommeren på motsatt side fra tribuna hadde flagget sitt i været for en offside. Jeg forventa nå at det ville bli en god del tilleggstid pga keeperskaden tidligere i omgangen, men dommeren syntes visst det fikk være måte på nøyaktighet i en treningskamp, så det ble ikke lagt til mer enn tre minutter før han blåste av, fortsatt med 3-3 på tavla.

Da lagene etter en liten peptalk i garderobene var på vei tilbake på banen overhørte jeg hjemmelagets kaptein si optimistisk til en lagkamerat at nå var det nedoverbakke og medvind, så jeg var spent på om vi kom til å få en like fartsfylt og målrik omgang som vi hadde hatt før pause. Fasit skulle vise seg å bli at omgangen ble ganske fartsfylt, mens målene lot vente på seg.

Tross at intensiteten økte noen hakk de siste ti minuttene ble det ikke flere mål i kveld, så da dommeren etter under ett minutt tilleggstid i denne omgangen blåste av sto det fortsatt 3-3, og begge lag kunne være mellomfornøyde med hva de hadde oppnådd i denne treningskampen. Selv inntok jeg igjen bilen, og dro nordover mot Norge igjen, kun avbrutt av en bensinfylling litt før grensa på vei hjem fra en svært vellykket groundhoppingtur.

Flere bilder (Litt ymse kvalitet pga dårlige flomlys) fra kampen kan du se på Google photos.