IF Nyedshov 2 - Nykroppa AIK (5-1)

Etter en kort kjøretur fra den tidlige kampen jeg hadde sett fant jeg meg en matbit i sentrum av Molkom, skrev blogg, og dro ut på leting etter dagens andre kamp. Jeg hadde på flyfoto av byen sett at det lå en fotballbane i sentrum og tok for gitt at det var hit jeg skulle, men der var det en kunstgressmatte med ganske nøyaktig ingen personer til stede. En kjapp sjekk viste meg at gressbanen jeg skulle til lå 3 minutters kjøring unna, så jeg fant fram dit, og tok plass ved sidelinja i god tid før avspark til division 7-kampen mellom Nyedshov 2 og Nykroppa.

I likhet med den forrige kampen jeg så var det også her to lag jeg hadde sett i aksjon forrige helg som skulle møtes. Vertskapet hadde jeg sett borte i regnet søndag ettermiddag, mens gjestene så jeg på deres hjemmebane fredag. Banen her lå svært idyllisk til, omgitt av skog og åkre, og jeg lot meg fortelle at en tidligere besøkende hadde sammenlignet omgivelsene her med et Carl Larsson-maleri.

Ute på gressmatta var det litt slitsomt å følge med på spillerne som var i aksjon, ettersom begge lag spilte i gult og svart. Mens hjemmelaget hadde gule trøyer og sorte shorts, stilte gjestene i gulsvartstripete trøyer og gule shorts. Når da i tillegg dommeren stilte i helsort var det ikke alltid like enkelt å følge med på hvem som var hvem. Den første jeg møtte etter jeg kom inn på anlegget var for øvrig en som hadde kjøpt seg et gulsvart skjerf fordi han kunne bruke det også når han skulle på Elfsborg-kamp. Meget bra vurdert, spør du meg!

Det var hjemmelaget som kom best i gang, og i det tolvte spilleminutt kunne de og flesteparten av de godt over hundre fremmøtte juble for å ha gått opp i 1-0, og fem minutter senere kom også 2-0 etter en herlig frekk lobb.

Halvveis inn i omgangen ble det også her gjennomført en drikkepause, selv om sola ikke var riktig like stekende som den hadde vært tidligere på dagen. Etter at spillet så kom i gang igjen fortsatte Nyedshov-spillerne å presse på, men nå fikk vi en brå slutt på et angrep da et overivrig forsøk på en akrobatisk avslutning endte med et spark i panna på en motspiller. Dommeren var resolutt oppe med det røde kortet, og det kom ingen protester. Han som ble sparka ned kom seg heldigvis raskt på beina, men ble likevel bytta ut.

Med en mann mer på banen kunne man kanskje håpe at gjestene skulle klare å skape litt spenning i kampen, men det aller meste handlet fortsatt om hjemmelagets menn. For gjestene ble situasjonen enda litt verre da de litt før pause måtte sende målvakten sin ut for å få ankelen teipet og bandasjert etter alle kunstens regler, og en av de andre på laget måtte overta trøya og hanskene. Det ble som følge av drikkepausen og skadene lagt til ganske mye tid, og knapt fem minutter inn i overtiden gikk Nyedshov 2 opp i 3-0.

Dette var også stillinga da lagene gikk til pause, og etter en kort hvil i skyggen var det igjen klart for fotball ute på gressmatta. Før avspark hørte jeg dommeren spørre om spillerne ville ha drikkepause i denne omgangen også, og foruten et samstemt ja kom det også et muntert forslag om å ha pause omtrent hvert femte minutt for å få igjen pusten.

Etter at spillet var satt i gang igjen tok det under fire minutter før ballen igjen lå i mål, og gultrøyene hadde gått opp i 4-0. Dette var virkelig ikke Nykroppas dag.

Med firemålsledelse begrenset det seg nok litt hvor mye innsats Nyedshovs andrelag ville levere, så det ble en ganske lang hendelsesfattig periode utover i omgangen. Litt før drikkepausen rotet jeg meg ut i åkeren bak mål på leting etter en forsvunnet ball (Hva det enn var som vokste i åkeren der var det akkurat blitt så høyt at ballene som ble skutt over ballnettet var litt vanskelige å finne). En ung lokal pjokk fant den heldigvis til slutt, så man slapp å risikere ballrester i slåmaskinen.

Med et kvarter igjen av ordinær tid kom så 5-0 på et skudd etter et innkast, og etter dette koblet Nyedshov mer eller mindre helt ut. Dette gjorde at Nykroppa fikk flere sjanser, og i det stoppeklokka mi passerte 86 spilte minutter kunne endelig bortefansen juble litt etter at et hjørnespark gikk inn til 5-1.

Etter dette var nok den største sjansen vi fikk se en kontring Nyedshov kom til som på mirakuløst vis ikke ble til mål.

Det sto dermed fortsatt 5-1 da dommeren blåste av etter noen minutters tillegg i tiden. Jeg hadde blitt fortalt at hjemmelaget skulle ta lagfoto etterpå, men jeg valgte å haste til bilen, skru AC-en på fullt, og sette kursen hjemover etter en strålende fotballdag.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Nykroppa AIK - Östra Deje IK 4-3

Endelig! Tiden var kommet for en vaskeekte svensk groundhoppinghelg! Jeg satte kursen østover etter å ha gjort ferdig ukas jobb, og etter et par pitstop på veien stoppet jeg litt før Karlstad for å se over planene. Panikken bredde seg raskt da jeg oppdaget at kampen jeg hadde tenkt å dra på ikke bare var blitt utsatt til midt i neste uke, den var også flyttet til en annen bane. Hva gjør jeg nå? Joda, heldigvis var det nok av andre muligheter å velge mellom, så etter en ikke alt for lang omvei parkerte jeg ved banen hvor det skulle spilles kamp i Division 7 Värmland Östra mellom Nykroppa AIK og Östra Deje IK.

Det som møtte meg her i den gamle jernverksbygda var en helt nydelig gressmatte, med fine benker på en side, og til og med en knøttliten tribune motsatt. Jeg hørte en av bortelagets spillere si under oppvarminga at han fikk litt VM i USA-feelinga av gressmatta, så den var tydeligvis ikke bare fin å se på! Pressefasilitetene her var derimot kanskje ikke helt på høyde med hva man finner på de enorme stadionene verdensmesterskapet spilles på.

Da kampen kom i gang hadde gjestene fra Klarälvens østbredd en bra start, men etter et par minutter tok vertskapet mer over. og der bortelaget ikke hadde lyktes med å få ballen i mål fikk de det til nesten umiddelbart. 1-0 rett før det var spilt 4 minutter, og stor jubel blant flesteparten av de noenogtretti frammøtte.

Ikke lenge etter fikk vi første (men langtfra siste) tilfelle av litt knuffing. En overivrig grønnkledd spiller prøvde å få dyttet vertskapets målvakt utenfor sekstenmeteren mens han holdt i ballen, men mislyktes med dette og fikk i stedet en resolutt albu i retur. Dommeren lot dyttinga gå, men albuen kunne han ikke overse, og tross store protester ble det delt ut et gult kort til keeperen.

Da det var spilt et kvarter kom to smågutter løpende med en haug med flagg, og i hui og hast ble både hjørneflaggene og det særsvenske fenomenet med midtbaneflagg montert opp. Bedre sent enn aldri! Ikke lenge etter oppdaget jeg at den nydelige gressbanen hadde en liten feil, da han som hadde klipt gresset hadde bomma litt midt i sekstenmeterfeltet i den ene enden av banen så der var et ti cm bredt belte med langt gress tvers over banen!

Vi nærmet oss halvtimen spilt da hjemmelaget mente de ble bortdømt, etter at ballen nesten gikk i mål etter en corner. Helt sikker kan man nok ikke være, men jeg tror dommeren gjorde rett i å ikke dømme mål her.

Surmulingen fra hjemmelaget gikk uansett fort over, for i neste angrep endte ballen i mål, og dermed sto det 2-0 med 28:15 på min stoppeklokke. Ganske nøyaktig ti minutter senere kom også 3-0, og jeg mistenkte nå at kampen i praksis var over.

Denne mistanken fikk seg et skudd for baugen noen minutter før pause, da en liten kollaps i de bakre rekker hos de gulsvarte medførte at Östra Deje kunne vippe ballen i mål fra langt hold mens keeperen var langt unna målet. 3-1, og dette var også stillingen da lagene samlet seg ved hver sin benk, mens jeg stormet mot bilen for å finne litt myggspray. Nyimpregnert tok jeg turen via kiosken og skaffet meg en korv på vei tilbake til banen, og tok plass i et hjørne hvor jeg kunne sitte og se på det som skjedde ute på banen.

Noe av det første av betydning som skjedde i andre omgang var at vi fikk en situasjon som lignet litt på den der Nykroppas målvakt fikk gult kort. Denne gangen var det en av hjemmelagets spisser som ble litt for nærgående etter at keeper hadde tatt ballen, noe som medførte at mannen med hanskene dyttet litt og fikk et gult kort fra dommeren til store protester fra lagkameratene hans.

Knapt ni minutter etter pause ble så en av gjestenes spillere felt i motsatt ende av banen fra der jeg satt. Dette medførte at det ble straffespark, og tross den «langhårete» stripa akkurat der straffemerket var ble denne satt i mål til 3-2, og definitivt ny spenning i kampen.

Det var stadig mer eller mindre velbegrunnete hendelser av typen engelskpråklige ville kalt skirmishes, uten at det noen gang ble virkelig stygt. Dommeren hadde likevel sin fulle hyre med å holde gemyttene i sjakk, og etter at ting hadde roet seg litt ned etter en av disse trefningene ble et frispark på flott vis satt inn til 3-3 akkurat i det klokka passerte 61 spilte minutter.

Det var nå duket for en svært spennende innspurt på kampen, og begge lag hadde flere muligheter til å avgjøre det hele. Jeg syntes ikke på noen måte noen av dem hadde noe overtak, men så var det hjemmelagets tur til å få frispark fra langt hold. Ballen ble slått inn, traff et hode, og gikk i mål til 4-3 med knappe fire minutter igjen av ordinær tid.

Det hadde vært en del småskader og stopp i spillet i forbindelse med all knuffingen, så dommeren la til rikelig med tid, og gjestene gjorde sitt beste for å prøve å få med seg noe hjem. På en dødball ble målvakten sendt med opp, men det hjalp ikke. Kampen endte 4-3, og de gulsvarte kunne juble for tre poeng etter en kamp hvor de hadde gått fra å se ut til å ha full kontroll på 3-0 til å virkelig skjelve i buksene på 3-3!

Mens spillerne gikk forbi den gamle ånghammaren fra jernverket på vei mot garderoben satte jeg kursen sørøstover til helgas overnattingssted, hvor jeg etter å ha sjekket inn fant ut at også planene for lørdagen måtte legges helt om, ettersom den første kampen jeg hadde tenkt å se da også var blitt utsatt!

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.