Moss - Brattvåg 2-1

Etter gårdagens eventyr nordpå sto jeg søndag opp til en usedvanlig fuktig høstdag. Jeg plukket opp en noe sliten Martin, og sammen satte vi kursen sørover. På plass på Melløs fant jeg en noe nervøs Christian som viste meg hvor jeg kunne få utdelt fotoakkrediteringen, og så tok jeg meg inn på et regnvått stadion for å se kvalifiseringskampen mellom Moss og Brattvåg.

Jeg hadde jo for et par uker siden sett Brattvågs seier over Grorud der de kvalifiserte seg til å nå møte Moss om retten til å spille på nivå to i norsk fotball i 2026, og var spent på hvordan dette oppgjøret mot en forventet noe bedre motstander enn de blågule fra Groruddalen ville bli. Vi fikk så en fin innsats fra Kråkevingen under innmarsjen.

Da kampen startet kom sunnmøringene i hundre ut av startblokkene, og før minuttet var spilt lå ballen i mål! 0-1, og moralen hos deler av hjemmepublikummet var svært lav. De gule kjempet seg tilbake i kampen, og før ti minutter var spilt kunne de juble for å ha fått straffespark. Han som skulle ta straffen nølte litt, skjøt, og måtte se ballen bli reddet. Var dette en av DE dagene for mossekråkene?

Moss ga tross dette ikke opp, og like før kvarteret var spilt fikk en spiller ballen, tok den med seg et par skritt mot mål, og fyrte løs fra drøyt tjue meter. Skuddet snek seg inn ved stolpen, og med 1-1 var vi igjen like langt.

Mens vi ventet på pause fortærte jeg en vaffel, og med nye krefter gikk jeg bort og snakket litt med Brattvåg-supporterne mens vi ventet på at dommeren skulle sende spillerne i garderoben. Det var fortsatt uavgjort da dette skjedde, og etter femten minutter inne i varmen måtte de igjen ut og pines i det ufyselige været.

Kråkevingen viste en imponerende innsats fra den takløse ståtribuna utover i kampen, og de kan kanskje få litt av æren for at MFK tok mer og mer over ute på banen. Brattvåg på sin side virket mest interesserte i å drøye tida. At ikke målvakten til de for anledningen hvitkledte fikk gult kort var nesten et mirakel!

Med fem minutter igjen av ordinær tid kom en av kampens morsomste situasjoner da en klarering gikk ut over sidelinja omtrent på midtbanen. Dette i seg selv var ikke særlig morsomt, men det som så skjedde var at ballen traff en Brattvåg-innbytter som sto klar til å entre banen der der gjør mest vondt. Den uheldige sank umiddelbart sammen, men kom seg heldigvis raskt på beina igjen til stor jubel fra hjemmefansen.

Mot slutten av kampen kom Moss til fler og fler sjanser, men det så lenge ut til at det skulle ebbe ut med ett mål til hvert av lagene. Vi hadde alt passert slutten på de fem tillagte minuttene da det plutselig lyktes. 2-1, og ville jubelscener.

Da kampen ble blåst i gang igjen tok det bare sekunder før dommeren blåste av, og glade mossinger kunne juble for det som kan ha vært en svært viktig seier foran returoppgjøret i Brattvåg neste kamp. Selv tok jeg med meg Martin og et par av Brattvåg-supporterne og satte kursen mot Fredrikstad hvor det skulle spilles en annen kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Fredrikstad - Moss 4-1

Etter en rolig formiddag med en utrolig ustabil stream av Tromsø-Tromsdalen kom jeg meg etter litt egg og bacon ut døra, og satte kursen sørover fra Oslo. Etter en pitstop i Ski for å plukke opp Norlink86 ankom jeg like før avspark fotballbanen i Rygge, hvor Østfolds to gamle storheter, Moss og Fredrikstad hadde satt hverandre stevne.

Rundt halvannet hundre personer hadde tatt turen for å se treningskampen, og mens Norlink tok plass sammen med andre Moss-supportere tuslet jeg bort og hilste på Marius og Elisabeth (og groundhopperhunden Kaizer) før jeg tuslet ned på banenivå for å fotografere litt. Herfra fikk jeg se FFK vise at de nok også i 2020 ville gjøre et alvorlig forsøk på å komme seg opp igjen fra nivå 3 i den norske fotballpyramiden. Det meste som skjedde på den flotte kunstgressmatta i Rygge handlet om Fredrikstad, og den første virkelig store sjansen kom på en corner etter 8 minutter der Moss-keeperen gjorde en flott innsats for å avverge mål.

Da Riki Alba knapt ti minutter senere kom alene gjennom var det derimot lite Moss' sisteskanse kunne gjøre. 0-1, og jeg hørte et par av ballguttene erklære at det var Fredrikstad _de_ heiet på.

Fredrikstad fortsatte å dominere ute på banen, men hadde egentlig slakket ned litt da flere scoringer lot vente på seg og sluppet de gulkledde litt mer inn i kampen. Da Moss ikke klarte å utnytte dette til å score, så fikk de typisk nok et mål til imot, og etter dette var det ikke mye annet enn hvor stor seieren skulle bli som var spennende.

Inn mot og gjennom pausen ble jeg stående og snakke med banehoppelegende Ray Tørnkvist og kompisen hans, og etterhvert også Fredriksstad Blads utskremte medarbeider. Sammen fikk vi fem minutter etter hvilen se FFK nok en gang få ballen i mål, men denne gangen kom offsideflagget opp og det ble ingen scoring.

Det tok dog ikke mange minuttene før scoringen kom, og med 0-3 begynte nok den delen av publikum som hadde gule skjerf å innse at de neppe kom til å ende over naboene i sør på tabellen i år heller.

Med under en halvtime igjen av kampen kom også 0-4-scoringen, og nå slapp nok «Aristokratene» seg litt ned. Dette ga Moss sjansen til å prøve å iallfall få med seg et trøstemål, og rundt fem minutter før slutt kom det på utsøkt vis, da en corner på utsøkt vis ble headet i mål.

1-4 sto seg til slutt, og glade Fredrikstad-supportere kunne dra hjem for å glede seg til sesongstart, mens de fra Moss virket noe mer betenkte.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Moss - Hødd 2-1

Etter dagens første kamp satte jeg kursen lenger opp i byen, hvor det var duket for andredivisjonskamp på ærverdige Melløs stadion, og denne gang ikke bare på kunstgressbanen bak mål. Tok først en pitstop for å få i meg litt drikke, og inntok deretter tribunen for å sitte i skyggen og slappe av fram til avspark.

La meg begynne med det første først: Hovedtribunen på Melløs er imponerende til andredivisjon å være! Samtidig har man fått bevart noe av det nostalgiske, ved å ha den gamle ståtribunen som supportertribune. Det er dog synd at man får så stor avstand til banen, siden dette er et friidrettsanlegg også.

Det ble flagget med store flagg av hjemmesupporterne på innmarsjen, mens det var et ørlite bortefelt bortest på hovedtribunen som gjorde sitt beste for å hylle sine blåkledde helter.

Kampen kom i gang, og begge lag hadde en del halvsjanser, og det var mye trøkk i taklingene. Så mye trøkk at dommer flere ganger måtte gripe inn, og ved en anledning ble det tydelig at Moss har spilt mot Real Madrid i sin svunne storhetstid. Dommer blåste frispark til Hødd, og det ble en sammenstimling av hjemmelagsspillere rundt ham som Sergio Ramos ville vært stolt av å fått i stand!

Like etter halvtimen var spilt ringte NRK 442 meg for å få en stemningsrapport, og mens jeg satt og venta på at låta som ble spilt skulle bli ferdig fikk Moss straffespark. Det var få protester å høre fra bortelagets spillere, så jeg antar det var riktig. Omtrent i det Alexander Schau hilste på meg ble straffen banket i mål, og det sto 1-0.

I pausen kom Moss-supporter Norlink86 over og hilste på, og vi ble stående nede på bakkenivå og prate mens andre omgang startet. Moss fortsatte å være det førende laget, og etter 67 minutters spill blåste dommeren igjen i fløyta mens han pekte på straffemerket! Moss gikk opp i 2-0, begge målene altså på straffe.

Etter dette ble naturlig nok Moss noe mer forsiktige, noe som ga gjestene fra Sunnmøre mulighet til å prøve å komme inn i kampen igjen. Med 76 minutter på klokka gjorde hjemmelagets keeper en ikke spesielt minneverdig innsats, og plutselig sto det 2-1. Kunne Moss klare å rote det bort på slutten?

Hødd prøvde og prøvde og prøvde, men oppildnet av supporternes sang og heiarop klarte de gule å ri av stormbølgene, og det endte med hjemmeseier 2-1.

Mens spillerne og supporterne takket hverandre for innsatsen hoppet jeg i bilen hjemover for å høre og se mest mulig av Brann-TIL og å få i meg litt middag, før det var tid for dagens tredje kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Nardo - Moss 4-0

Etter en kvikk kjøretur fra Oslo på vei hjem på sommerferie tok jeg en mellomlanding i Trondheim. (Gjett hvilket bilmerke han som sto for de hasardiøse forbikjøringene mellom Tynset og Kvikne hadde.) Etter å ha dumpet bilen i innkjørsla til søstra mi hoppa jeg på en buss i retning Nardo, hvor det var duket for en real sekspoengskamp på Nissekollen park.

Jeg var alt for tidlig ute, så naturlig nok var jeg førstemann på  plass på tribuna, men ikke lenge etter meg ankom to Moss-supportere som hadde kjørt hele veien fra Østfold for å se kampen. Speaker påpekte ei stund før avspark at han håpet det dukket opp litt publikum, selv om det også var en del andre arrangementer i Trondheim denne dagen. (Litt lenger ned i bakken fra Nissekollen spilte RBK mot Viking, mens senere på kvelden spilte Metallica i Granåsen). Før det braket løs på banen kom det litt folk, og tilsammen var det nok oppimot hundre frammøtte.

Fem minutter ut i kampen var gjestene fra Moss først ute med å få ballen i nettet, men assistentdommer hadde vinket for offside, noe kjendissupporter «Hjælmen» høylytt ga uttrykk for hvor lite enig han var i. Det kom stadig nye meldinger fra ham, men han kunne lite gjøre med at Nardo etter ti og et halvt minutt tok ledelsen på det som i praksis var deres første sjanse.

2-0 kom under ti minutter senere, men nøyaktig tid er det ingen av oss på tribuna som vet. Speaker påsto at kampuret var omlag to minutter feil, noe Tore Schjølberg som også var på kamp nektet å gå med på. Etter omlag en halvtimes spill ble uret iallfall feil, nå stoppet det nemlig på 30:00.

Litt under ti minutter før pause fikk mossekråkene på nytt ballen i mål, men nok en gang ble det blåst fordel Nardo. Neste scoring kom ikke før like før pause, da Nardo snappet opp en Moss-corner og effektivt fikk kontret inn 3-0. Pause, og kampuret startet igjen.

Da andre omgang startet startet også kampuret, og nå oppførte det seg slik det skulle hele omgangen, men utenom det skjedde det ikke veldig mye å skrive hjem om. Moss presset og presset på for redusering, og ble mer og mer frustrerte da det samme hva de prøvde ikke lyktes. Samtidig kom Hjælmen stadig med friske meldinger fra tribuna til dommere og motspillere. Innimellom hørte vi hoiing fra det andre stadionet nedi bakken hvor det ble vartet opp med haugevis av mål, men jubelen lot vente på seg på Nissekollen.

På overtid fikk Nardo igjen ballen i mål, og kampen endte dermed 4-0, i en kamp hvor hjemmelaget var minst like effektive som det gjestene hadde vært ineffektive. Tre viktige poeng for trønderne, mens de gulsvarte dro skuffet hjem.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.