Bokenäs IF - Ellenö IK U 4-3

Årets nest siste langhelg (riktig nok med en inneklemt fredag der jeg planla å jobbe litt) nærmet seg, og jeg hadde oppdaget at det skulle spilles kamp på en lite brukt bane i Bohuslän. Jeg satte derfor kursen sørover, tok en svipptur til Uddevalla for litt shopping, før jeg kjørte litt vestover og spiste dagens middag på en idyllisk beliggende fotballbane med en gressmatte i grusom stand (mer om den senere), før jeg kjørte noen kilometer tilbake for å se division 7-kampen (Altså nivå 9 i det svenske seriesystemet) mellom Bokenäs og utviklingslaget til Ellenö.

Kampen skulle spilles på Skredsviks bane Svalåsvallen, fordi Bokenäs' eget anlegg ikke hadde taklet vinteren spesielt godt i det hele tatt. André hadde vært på bomtur der for et par uker siden, men denne gangen hadde jeg på forhånd forvisset meg om at det kom til å bli kamp på denne banen. Jeg parkerte, og fikk se begge lag varme opp, og lot meg også fortelle at dommeren var på plass så her fantes det ingenting som kunne forhindre at det ble kamp.

Inn mot avspark strømmet det til med folk, og den lille parkeringsplassen ble raskt fylt opp med biler, sykler og A-traktorer. Litt uti kampen gjorde jeg et forsøk på å telle, og jeg kom fram til at det var minst 100 tilskuere tilstede, noe man må si er rimelig imponerende på dette nivået, selv om det bare var litt over en halvtimes kjøring til gjestenes hjemtrakter.

Ute på gressmatta, som for virkelig å understreke at man virkelig var i glesbygden var omkranset av et strømgjerde, bølget spillet innledningsvis fram og tilbake, men etter ti minutter blåste dommeren for en forseelse. Hjemmelagets menn trodde først det var et frispark, men på en svært pedagogisk måte forklarte mannen i svart dem at når man er to-tre meter innenfor sekstenmeterstreken, da blir det ikke frispark, men straffe. Ellenö-spilleren som tok straffen var ikke riktig like tungnem, og satte straffen kontrollert i mål til 0-1.

Etter å ha tatt ledelsen tok gjestene fra Dalsland (Fotballkretsene i Bohuslän og Dalsland ble i vinter slått sammen, og dermed ble også grensene for divisjonene tegnet på nytt, sånn at lag fra det som tidligere var to ulike kretser nå kunne møtes) mer over ute på gressmatta. Dette gjorde at da vi like etter at klokka passerte 32 spilte minutter fikk 0-2 ble jeg ikke veldig overrasket.

Seks minutter senere fikk gultrøyene så et frispark ute på kanten, hvor det må være lov å være litt kritisk til målvaktens innsats i forsøket på å forhindre det som skjedde, nemlig at det ble 0-3.

Tremålsledelsen sto seg til pause, og jeg mistenkte egentlig at kampen var avgjort da jeg tuslet ned til bilen og fisket en brusboks ut av kjøleboksen i baksetet. Jeg tok igjen plass oppe ved banen, og fikk se at min antagelse om at dette var avgjort kanskje ikke stemte. De rødkledte kjempet iallfall heroisk for å score, og etter elleve minutter av omgangen lyktes de med å klemme ballen i mål etter et frispark. 1-3, og nytt håp!

Etter scoringen tok det bare minutter før Ellenös keeper måtte varte opp med en flott redning for å forhindre ytterligere et mål, men tjue minutter inn i omgangen var han sjanseløs da 2-3 ble satt inn, igjen som resultat av et frispark.

Vertskapet hadde nå fått blod på tann, og i det 69. minutt ble gjestenes målvakt nok en gang overlistet. 3-3, og en feiring som ikke bare inneholdt bar overkropp, men også var såpass rettet mot bortelagets benk at jeg nesten begynte å frykte at dommeren ville dele ut ikke bare ett gult kort, men slenge på ett til med det samme.

Ganske nøyaktig 205 sekunder etter forrige mål gikk ballen nok en gang i mål, og Bokenäs hadde rett og slett snudd kampen fra å ligge 0-3 under til pause, til å lede 4-3 etter 72 minutter!

Resten av kampen kjempet Ellenö U som besatte for å få den etterlengtete utligningen, men det nærmeste de kom var en offsideannullering akkurat i det vi gikk inn i overtiden.

Det sto dermed fortsatt 4-3 da dommeren blåste av oppgjøret, og jeg kunne flykte fra myriadene av knott som hadde dukket opp da sola forsvant litt før kampen var over og ta fatt på returen til Norge igjen.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Lysekils AIK 2 - Bokenäs (4-1)

Etter en knapp times kjøring fra dagens første kamp var jeg på plass i Lysekil, og fant etter litt navigasjon gjennom trange kystbygater fram til stadion hvor det var duket for kamp på nederste nivå, Division 7, mellom andrelaget til Lysekils AIK og tabelljumbo Bokenäs.

Gullmarsvallen, som stadionet fra 1930-tallet heter, ligger utrolig idyllisk til med sjøutsikt fra bergene som danner en naturlig tribune i øst, men har også en nydelig liten lavtaket tribune langs muren mot vest. Muren må for øvrig nevnes spesielt, hele banen er innkranset av en massiv granittmur som ble anlagt av arbeidsledige steinhoggere, for som jeg har nevnt tidligere har man solide steinhoggertradisjoner i området.

Jeg klarte på mystisk vis å innledningsvis ta feil av hvem som var hjemme- og hvem som var bortelag, så jeg undret meg litt over at Bokenäs hadde hatt en så dårlig sesong, de mer eller mindre dominerte det som foregikk ute på gressmatta her på andre sida av Sveriges eneste ekte terskelfjord.

Etter 25 minutters spill kom det jeg trodde var 0-1, men ikke lenge etter dette innså jeg at jeg hadde tatt feil. Det var hjemmelaget som spilte i lyseblå trøyer, mens de tilreisende spilte i rødt. Dette mer enn forklarte hvorfor det var de rødkledte som så mest hjelpe    løse ut, og jeg gremtes over å ha klart å rote med dette. Stillinga var iallfall 1-0 og ikke 0-1.

Tross dominansen måtte vi vente helt til det bare var tre minutter igjen til pause før 2-0 kom, og dette var også stillinga da lagene tok en kjapp pust i bakken. Jeg snek meg utafor gjerdet en tur for å se litt på omgivelsene, og inntok deretter naturtribuna for starten av andre omgang.

Herfra fikk jeg se hjemmelaget fortsette å styre kampen, og det var bare spilt såvidt over to minutter da 3-0 kom etter et nydelig skudd som kronet et flott angrep.

Bokenäs-spillerne hadde tross at de ikke hørtes helt overbeviste ut når de kom med motiverende tilrop til lagkameratene fortsatt ikke gitt helt opp. De kom smått til halvsjanser, men da de i det 71. minutt fikk et hjørnespark endte dette med en kontring og baklengsmål. 4-0.

Rødtrøyene fortsatte likevel å prøve, og 7 minutter senere lyktes de endelig. Ballen gikk i mål bak Lysekils unge målvakt, og man kunne juble for 4-1.

Faktisk fikk Bokenäs enda flere muligheter til å redusere i sluttminuttene, men LAIK-forsvaret gjorde ingen fler feil, så da dommeren blåste av kampen sto det fortsatt 4-1, og jeg kunne sette kursen nordover med en spennende eliteserierunde på bilstereoen hos NRK Sport.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.