Snarøya - Bøler 2 (1-3)

Da jeg for noen uker siden ble gjort oppmerksom på at banene på Hundsund var blitt splitta i Futbology-appen var jeg snar å begynne å se på muligheten for å endelig få besøkt bane 1 der, etter at mitt forrige besøk på anlegget var på bane 2. Jeg plukket opp Mads på Lysaker, og fant etter noen forsøk fram til riktig sted for å parkere, før vi kunne gå ned mot banen hvor det var klart for åttendedivisjonskamp mellom Snarøya og Bølers andrelag.

Litt før avspark dukket også Christian og hans Bochum-supportervenn Tim opp, og vi tok plass mellom benkene hvor vi sammen med litt over tjue andre som var spredt rundt banen fikk se kampen ble sparket i gang. Innledningsvis var det ganske jevnt, men det tok ikke veldig lang tid før jeg begynte å ane hvorfor Bøler-laget med seier i dag ville sikre andreplassen og opprykk til neste års sjuendedivisjon, mens hjemmelaget var trygt plassert på nedre halvdel av tabellen.

Tross det overtaket jeg syntes de blåkledde hadde, så lot målene vente på seg. Til stor glede for det voldsomme følget med folk som sto samlet rundt bortelagets benk endte ballen etter et svært uheldig touch fra en Snarøya-spiller i mål rett før halvtimen var spilt, og dermed sto det 0-1.

Dette var den eneste scoringa vi fikk se i første omgang, så da lagene tok pause sto det fortsatt 0-1. Langs sidelinja pratet jeg nå ivrig med min gamle korpskompis Andreas som bor rett i nærheta og hadde dukka opp siden jeg var i nabolaget.

Etter pause ble det raskt klart at Bøler hadde tenkt å sikre opprykket i dag, og det var bare spilt fire minutter før de kunne juble for å ha økt ledelsen til 0-2.

Dette var som sagt åttendedivisjon, og det var flere av spillerne som pådro seg ymse slitasjeskader utover i kampen, og på et tidspunkt overhørte jeg en sliten Snarøya-spiller spørre i retning lagets innbytterbenk om det var noen der som ikke var «helt falleferdige».

Tross slitasje, det skulle spilles nitti minutter, og med to og et halvt minutt igjen av ordinær tid gikk Bøler 2 opp i 0-3, og etter mer jubel gikk vi inn i overtida.

Her gjorde gjestene en liten reprise av hva Snarøya hadde gjort i første omgang og satte ballen i eget mål (Var iallfall jeg sikker på, men hos NFF står dette registrert som et ordinært spillemål, så det er mulig jeg tar feil), og dermed kunne dommeren notere 1-3 i sin lille protokoll, hvor han også hadde notert haugevis av gule kort gjennom kampen.

Tross at optimistiske hjemmefans hadde tatt til orde for at man skulle prøve å score enda flere, det hele endte 1-3, og etter å ha takket de andre for selskapet kunne jeg sette kursen hjemover igjen for å samle krefter til lørdagens planlagte langtur.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

OSI 4 - Bøler 2 (2-2)

Etter en kort kjøretur fra kampen på Nordre Åsen fant Terje en parkeringsplass under ei bru, og sammen med Ray trasket vi det lille stykket ned til studentsamskipnadens treningsanlegg Domus Athletica. Etter å ha kommet oss gjennom resepsjonen fant vi døra ut til banen hvor niendedivisjonskampen mellom OSIs fjerdelag og Bøler 2 alt var i gang.

Jeg fant noen å spørre, og fikk bekreftet at kampen hadde startet ganske presis halv sju, men at det fortsatt sto 0-0. Innledningsvis bølget spillet litt fram og tilbake, men ganske mye skjedde foran Bøler-keeperen, så det var absolutt ikke ufortjent da vi etter ca en halvtimes spill fikk se studentlaget ta ledelsen 1-0.

Mens jeg tuslet en runde rundt banen fant jeg en tennisball, men det hadde nok ikke vært VAR-protester her, hun som drev og trente tennis på banen ved siden av ble nemlig svært glad da jeg lempet ballen over gjerdet til henne. Ute på kunstgresset skjedde det samtidig ikke stort, annet enn at en av OSI-spillerne stadig hisset på seg motstanderne sine med sene taklinger, uten at dette fikk dagens dommer til å komme med noen nevneverdige reaksjoner. Uansett sto det fortsatt 1-0 da lagene tok pause.

Etter en liten svipptur inn i korridoren for å varme oss litt tok kampen igjen til, og nå syntes jeg Bøler 2 virket som det skumleste av de to lagene, men likevel var det neste av betydning som skjedde at OSI 4 økte sin ledelse til 2-0 i det 57. minutt.

Blåtrøyene fra kanten av Østmarka ga likevel ikke opp, og knappe ti minutter senere fyrte en av dem av et skudd som tråklet seg gjennom feltet og passerte keeper. 2-1, og fortsatt vidåpen kamp!

Det var ikke så lett å fastslå hvem som var tilskuere og hvem som var tilknytta lagene, men jeg talte meg fram til at vi var ca 10 publikummere på denne kampen. Minst én av dem var bortesupporter, og han fikk igjen noe å juble for da gjestene litt over ti minutter før full tid utlignet til 2-2.

Mot slutten av kampen snek vi oss igjen inn i korridoren og så sluttminuttene gjennom vinduene der, uten at det medførte at vi gikk glipp av å være nært på noen jubelscener. Kampen endte dermed uavgjort, og vi hastet avgårde mot kveldens siste kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.