Odal - Trysil 2-0

Jeg hadde lenge luktet på muligheten til å få meg en kamp nå den siste dagen i oktober, men lenge var det litt uvisst om planen lot seg gjennomføre. Da alle timeplaner var klare så jeg likevel at det gikk, så jeg plukket opp Mads og satte kursen østover litt forbi Skarnes. En liten halvtime før avspark svingte vi ut av tåka som hadde lagt seg over romerike denne høstdagen og parkerte ved gressbanen på Sandermoen og gikk bort til kunstgresset hvor dagens fjerdedivisjonskamp mellom Odal FK og Trysil FK skulle spilles.

Tilfeldighetene ville ha det sånn at da jeg sist var her på anlegget, og så kamp på gressbanen, så var det faktisk samme bortelag som var i aksjon, men siden da har hjemmelaget vært gjennom en omorganisering og gått fra å være Sander IL til å ha blitt Odal FK. Etter å ha tatt kunstgressbanen i nærmere øyesyn og latt meg imponere av at det faktisk var en liten tribune også på denne banen møtte jeg TFKs supersupporter «Piders» som med dette besøket hadde fullført en komplett sesong med laget sitt. Voldsomt imponerende!

Dessverre for de tilreisende supporterne, det var ikke Trysils dag i dag. Laget var i desperat poengnød i bunnstriden i divisjonen, og selv om de i utgangspunktet hadde alt i egne hender var sjansene for nedrykk absolutt til stede. Det var derfor et hardt slag for de rødkledde da hjemmelaget etter tolv minutters spill gikk opp i en om jeg skal være ærlig helt fortjent 1-0-ledelse.

De frammøtte bortesupporterne prøvde med ujevne mellomrom å oppildne sine helter til økt innsats, men det ville seg virkelig ikke for rødtrøyene i dag. De få sjansene de kom til traff enten i stolpen, eller så sørget en god Odal-keeper for å holde unna mål, og det sto dermed fortsatt 1-0 da lagene tok pause.

I pausen ble det en tur inn på klubbhuset for å få i seg litt varme og smake på de lokale vaflene. Etter å ha studert de mange spillertrøyene som hang utstilt her fikk jeg også vekslet noen ord med en odøling som antydet at klubbens andrelag neste sesong kanskje ville prøve seg på noen kamper på vanligvis ubrukte baner som Oppstad og Disenå. Lekre nyheter for en banehopper!

Da andre omgang startet fikk vi først litt teknisk trøbbel ved at han som styrte musikken ikke var til stede, så mens spillet kom i gang fortsatte musikken å dundre ut over anlegget. Heldigvis ble dette etterhvert ordnet, og snart var de eneste lydene vi hørte spillere som kjeftet på hverandre og dommerne, og ett og annet passerende tog.

Blant bortesupporterne senket stillheten seg også mer og mer. Resultatene fra kampene de andre bunnlagene spilte pekte feil vei, og dermed ble det mer og mer klart at hvis Trysil skulle spille fjerdedivisjon i 2027 måtte kampen snus, men fortsatt ville ikke ballen i mål. Et nydelig skudd som endte i tverra var det nærmeste de røde kom, og da vi et halvt minutt inn i overtida fikk 2-0 til hjemmelaget skjønte nok alle hvor det bar.

Kampen endte med tomålstap, og mens vertskapet fikk avsluttet sesongen med en opptur var det altså femtedivisjon som ventet for de tilreisende neste år. Selv hastet jeg mot bilen og satte kursen tilbake mot hovedstaden, hvor jeg skulle spille konsert bare et par timer senere.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.