Øvrevoll Hosle - OSI 3 (3-2)

Mandager har normalt vært trombone-dager for meg, og dermed har den siste arenaen jeg manglet i 7. divisjon Oslo vært utenfor rekkevidde. Etter at USO hadde sin vårkonsert forrige uke har jeg nå mandagskveldene ledige, og dermed passet det perfekt at det faktisk skulle være kamp her. Jeg satte derfor kursen vestover, og kom fram til Hoslebanen hvor det var klart for sjuendedivisjonskamp mellom Øvrevoll Hosle og OSI 3.

OSI er altså Oslostudentenes idrettslag, og de stiller i år lag i både 5., 6., 7., 9. og 10. divisjon! Da jeg ankom stadion ble jeg kjapt gjenkjent av en av spillerne her som kom bort og hilste på meg før det kom beskjed fra speaker om at kampen var utsatt, heldigvis ikke mer enn fem minutter. Det viste seg at grunnen til utsettelsen var at dommeren var blitt forsinket, og ganske presis klokken 2019 kom han ilende inn på anlegget og fikk revet av seg overtrekksjakka.

Apropos trombonespill, da kampen kom i gang møtte jeg ingen ringere enn operatrombonist Torgrim som tilfeldigvis var innom på sin datters hjemmebane. ØHIL er jo som kjent en relativt stor klubb i damefotballsammenheng, og det er nok først og fremst for å få bedre forhold for førstedivisjonslaget deres at det flotte stadionet her er etablert like ved banen jeg besøkte i 2018.

Jeg begynte etterhvert som vanlig å sirkulere rundt banen, og plutselig møtte jeg også Terje, som i sitt forsøk på å nå et skyhøyt antall kamper i 2024 hadde tatt turen hit etter først å ha sett en andrelagskamp på Nordre Åsen. Vi vekslet noen ord, før han rømte i retning bilen for å hente noe mer klær, for i tillegg til at det var ganske frisk vind hadde temperaturen falt et ikke ubetydelig antall grader. Selv bet jeg tenna sammen, for i Bærum kan man vel ikke bli sett offentlig med sokker i sandalene, som var den eneste muligheten jeg hadde til å kle på meg mer.

Ute på kunstgressmatta skjedde det lenge veldig lite nevneverdig. Jeg syntes ØHIL hadde et slags overtak, uten at de klarte å utnytte det til annet enn å slå pasninger til hverandre. OSI-laget så på sin side ut til å ha et ambisjonsnivå de ikke hadde ferdighetene til å matche, og dermed fikk de ikke til allverdens.

Jeg hadde egentlig begynt å se for meg at vi skulle gå målløse til pause, da vi i det 43 minutt fikk se de hvitkledde sette inn 1-0 akkompagnert av sang og tromming fra ØHIL Ultras Yngre.

1-0 ble dermed pausestillinga, og jeg gikk bort og slo meg ned på tribuna sammen med Terje, for å se andre omgang derfra. Interessant nok syntes ikke han hjemmelaget hadde hatt det overtaket jeg mente de hadde hatt, men uansett ledet de nå kampen nå.

Etter pause var vi derimot skjønt enige om at det aller meste handlet om vertskapet, men fortsatt slet de med å trenge gjennom studentlagets forsvar. Da de halvveis ut i omgangen endelig lyktes med å komme forbi alt og alle, så gjorde de det til gjengjeld skikkelig, med et angrep en overivrig speaker karakteriserte som tiki-taka, mens jeg selv mente det var som en varm kniv i smør! 2-0 sto det iallfall.

Gjestene så nå helt sjanseløse ut, og litt inn i overtiden kom så også 3-0 når et hjørnespark aldri ble klarert.

Dette viste seg derimot å være det som skulle til for å vekke de sortkledde. Under ett minutt etter forrige scoring vartet en av dem opp med et kjempeskudd som snek seg forbi fingertuppene til bæringenes keeper, og dermed sto det 3-1 i det ballen ble lynraskt hentet ut av målet og plassert på midtbanen.

OSI 3 kom straks til et nytt angrep, og denne gangen endte det med at en av dem ble felt innafor sekstenmeteren. Straffespark, og da dette med 95:50 på min stoppeklokke ble satt i mål til 3-2 lurte jeg på om jeg skulle få bivåne en enda mer sensasjonell opphenting enn den jeg så sist fredag.

Hvorfor dommeren hadde lagt til så mye skjønte verken jeg eller Terje så mye av, men begge lag hadde faktisk scoringsmuligheter også etter den siste reduseringen, men da kampen til slutt ble blåst av kunne de unge ultrasene (Iallfall de av dem som ikke alt hadde måttet dra hjem for å legge seg) juble for nye tre poeng i kampen om opprykk til sjettedivisjon.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Øvrevoll Hosle - Bærum 2 (0-2)

Brukte tirsdagskvelden til å få komplettert nok en fjerdedivisjonsavdeling i Oslo fotballkrets, og i kveld var det kunstgresset på Hosle som sto for tur. Omtrent samtidig som Bærum 2  sine spillere startet oppvarmingen ankom jeg stadion, og her var det et yrende liv! Aldersbestemte kamper  og treninger på minst tre ulike baner, hvor mange var delt opp i mindre enheter.

Jentelaget som hadde trening på hovedbanen virket svært fornøyde da vanningsanlegget ble slått på litt før treninga var over, så de fikk kjølt seg ned litt i varmen. Like fornøyde virket de ikke å være da treninga var over, og de oppdaget at alle bagene med mobiltelefoner, klesskift og annet hadde stått sånn til at de var fylt med vann…

Etter hvert kom kveldens hovedkamp i gang, og umiddelbart fra start virket det som om hjemmelaget Øvrevoll Hosle hadde tenkt å ta sesongens første poeng. Her var det fullt trøkk, men de gulkledde fra lenger vest i kommunen red av stormen, og hadde resten av kampen et solid grep om det meste som skjedde.

Etter vel halvspilt omgang kom kampens første scoring, og det var Bærum 2 som fikk hull på byllen, etter at de bare minutter før hadde hatt en kjempesjanse signert en av de to Storødegård-guttene (Antar de var tvillinger).

På banen bak ryggen på oss som så denne kampen pågikk det samtidig en J13-kamp, og publikum her var tidvis så engasjerte at flere av oss som satt på hovedtribuna lurte på om vi egentlig så på feil match!

Mot slutten av kampen satt jeg og tenkte at dette var en veldig utypisk 1-0-kamp, men at Bærums angrepsspillere framsto utrolig ineffektive, mens samme lags forsvarsspillere framsto veldig solide, noe som gjorde at det ikke hadde blitt flere mål. Helt på tampen kom så et mål til for de gule, og de kunne dra hjem igjen med 0-2 og tre poeng.

Flere bilder fra kampen ser du på facebook.