IK Dala - Rönnängs FF 5-1

På vei til Göteborg mandag fikk jeg et enormt steinsprang i ruta, så fredag morgen ble Subaruen (for øvrig med blodferske bremser montert dagen før) levert hos et bilglassverksted i nabolaget for skifte av frontruta som hadde fått en sprekk som vokste ca 5 cm i døgnet. Typisk nok kunne de ikke si noe om klokka ville bli tolv eller tre før jeg kunne vente å få bilen tilbake, men da jeg alt i 11-tida fikk melding om at bilen var ferdig kunne jeg skynde meg å booke overnatting, hente bilen, pakke det jeg trengte og sette kursen sørover. Jeg kom i god tid fram til Uddevalla, og etter en svipptur på Systembolaget for å handle kvota var det klart for å finne fram til banen hvor det skulle spilles kamp i division 7 mellom IK Dala (Eller Misdel United FK som de også figurerer som på fotballforbundets nettsider) og Rönnängs FF.

Etter å ha funnet banen dro jeg og kjøpte meg en kebab, før jeg kjørte tilbake og fortærte denne i bilen, mens en sky av enorme klegger svermet rundt meg. Da kampstart nærmet seg labbet jeg bort til banekanten, hvor jeg møtte Ulf som hadde nevnt for meg da vi møttes på Svenshögen mandag (for øvrig med samme bortelag som i dag) at dette var en ganske sjelden bane, og i Futbology-appen så jeg jo også at det ikke var noen som hadde registrert kampbesøk her før. Banen lå i tilknytning til et større utfartsområde med badestrender, og store grøntområder, og det var riktig så idyllisk her.

Litt før kampen tok til dukket også Ray opp, og når det var spilt ett minutt kom også Oddvar som hadde måttet vente over en avgang på Bastøferga ilende fra parkeringa og bort mot banen. Ray påsto at han slet med å få sove om natta nå som jeg har passert ham på antall baner i Sverige, men så lenge han har ganske nøyaktig dobbelt så mange som meg totalt kjenner jeg ikke at jeg får så veldig dårlig samvittighet over dette.

Ute på gresset tok hjemmelaget raskt tak i kampen, og det var absolutt ikke ufortjent da de i det 13. minutt gikk opp i 1-0. Rönnäng står med 0 poeng i årets serie så langt, og det så litt ut som om det skulle bli tungt for de rødhvite også i dag.

Dette var en av årets varmeste dager, og en sårt tiltrengt drikkepause ble avholdt omtrent halvveis i omgangen. Etter denne kom gjestene fra sørenden av øya Tjörn litt mer med på notene, og i det 28. spilleminutt klarte de å presse fram en fæl feil fra vertskapets målvakt. Etter å ha gått svært langt ut fra målstreken gjorde han et dårlig forsøk på en klarering, og ballen endte hos en motspiller som på lekkert vis lempet ballen mot det tomme målet hvor den forsvant inn til 1-1.

IK Dala vant etterhvert tilbake styringen over det som skjedde på banen, og tok etter et flott angrep igjen ledelsen da de satte inn 2-1 like før det var spilt 37 minutter. 2-1 var fortsatt stillinga da det ble pause, og vi fire banehopperne som var til stede kunne prøve å få i oss litt drikke i varmen mens lagene fikk tatt seg en taktikkprat.

Etter en liten pust i bakken var det klart for mer fotball i varmen, og igjen hadde Rönnäng en god periode, der de flere ganger kom nært utligning. Typisk nok endte det da med at 8 minutter ut i omgangen kom 3-1, og herfra var det nok ingen vei tilbake for bortelaget.

Noe overraskende ble det ikke gjennomført drikkepause nå i andre omgang, noe jeg hadde en mistanke om at kunne merkes på både presisjon og temperament ute på banen. Likevel fikk vi i det 84. minutt et finfint frispark som sendte vertskapet opp i 4-1.

Fem minutter senere kom også 5-1, og jeg oppdaget da at mine medsammensvorne mente det sto 6-1, så jeg noterte meg at jeg måtte sjekke offisielle kampdata etterpå. Kampen endte uansett med dette resultatet, og vi kunne endelig trekke oss tilbake fra varmen og komme oss i hus.

Etter å ha sjekka inn på overnattingsstedet fant jeg ut at jeg og Bohuslän-Dalslands fotballförbund var skjønt enige om 5-1 som sluttresultat, og jeg tror det var noe som endte i nettveggen de andre hadde registrert som mål. Jeg kunne dermed sovne i visshet om at det ikke var jeg som hadde tatt feil denne gangen, mens jeg spent så fram til kampen på Ullevi dagen etter.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Svenshögen SK/ÖIK - Rönnängs FF 3-2

Etter å ha forlatt kampen i Kamratgården ble rushtrafikken nordover fra Göteborg forsert, før jeg og mine kompanjonger svingte av mot Stenungsund hvor et svært hyggelig nytt restaurantbekjentskap ventet. Gode og mette ble det så tid til litt innkjøp av bacon og andre varer før vi knotet oss på små veier litt innover i landet til banen hvor det skulle være division 7-kamp mellom Svenshögen og Rönnäng.

Hjemmelaget var formelt sett et samarbeidslag med Ödsmåls IK som har sitt a-lag i division 4, men det virket i alle henseende som om dette var Svenshögens lag, så jeg valgte å forholde meg til dem som om det var det det var snakk om. Jeg tok sammen med mine medreisende plass på den lille tribuna, som utenom voldsomme mengder fuglebæsj var riktig så fin, og bivånet starten på kampen herfra. Ute på gressmatta svingte spillet fram og tilbake, med et innsatsnivå som ikke sto noe tilbake fra det man kan se på et langt høyere nivå enn dette.

Det ble orangetrøyene og deres fans som først kunne juble for at ballen gikk i mål etter knappe ti minutters spill, men jubelen ble kortvarig da dommeren strakte armen i været for å markere at han mente det hadde vært en offside. Kampen fortsatte dermed i samme spor, og selv om begge lag hadde sine sjanser syntes jeg nok hjemmelaget virket et knepp sterkere. Likevel var det bortelaget som ble de neste til å juble for nettkjenning like før det var spilt en halvtime. Denne gangen var annulleringen langt mindre kontroversiell, da det var dømt for det iallfall jeg oppfattet som et rimelig greit frispark.

Like etter dette fikk blåtrøyene fra Tjörns sørende en mulighet på frispark, men denne medførte til en kontring jeg var overbevist om ville gi scoring, men målvakten klarte å gjøre målet så lite at ballen trillet utenfor. Meget godt keeperspill av Rönnängs keeper som også senere i kampen vartet opp med svært gode inngripener.

Hvordan cornerstatistikken i kampen til slutt ble vet jeg ikke, men etter førti minutter lyktes det endelig for hjemmelaget å få ballen i mål etter et hjørnespark, og det sto 1-0.

Gjestene, som hittil i år ikke hadde tatt et eneste poeng i serien, syntes nok dette var for galt i en kamp der de i lange perioder hadde vært fullt på høyde, og bare tre minutter etter vertskapets mål var det deres tur å få ballen i mål etter en corner. 1-1!

Som sagt hadde Rönnäng-målvakten noen ville prestasjoner, og like før pause sørget han på svært imponerende vis for at det fortsatt sto 1-1 da lagene fikk seg en pust i bakken. I pausen dukket arrangørene opp med Swish-QR-koder for å betale inträde, og på vegne av meg og mine venner fikk jeg forklart at vi ikke hadde riktig nok kontanter, men det gikk bra at jeg ga fra meg det jeg hadde. Ellers var det rundt 50 tilskuere på plass i dag, deriblant to andre Futbology-brukere! (Samt noen hester like utenfor banen).

I andre omgang tok jeg meg en ny runde rundt banen, og fant da begge de to svenske banehopperne som var på tur hit. Den første jeg møtte var Elwin fra Huskvarna, og mens jeg sto og snakket med ham fikk vi sammen se nok en kontring som medførte annullering for offside.

Det var også utenom annulleringene en del frustrasjon over dommeren, men siden denne frustrasjonen virket å være ganske likt fordelt tror jeg ikke han dømte spesielt urettferdig. Begge lag fortsatte å prøve å score mer, og med et kvarter igjen av ordinær tid lyktes det endelig for hjemmelaget igjen. 2-1 ble likevel ikke stående spesielt lenge. Som i første omgang gikk det såvidt over tre minutter før gjestene slo tilbake, og med 2-2 var det igjen balanse i regnskapet.

Da kampen gikk inn i overtiden var det utvilsomt hjemmelaget som ville ha mest grunn til å føle seg misfornøyde dersom de bare tok ett poeng, mens de tilreisende nok ville sette det å ha tatt sesongens første poeng svært høyt. Dessverre for Rönnäng, et lite minutt på overtid ble det straffespark, og når straffen ble skutt inn kunne Örgryte-supporter Ulf og jeg konstatere at det nok ville ende 3-2.

Som antatt, slik ble det. Hjemmelaget kunne glade feire en skikkelig sliteseier, mens bortelaget skuffet måtte innse at poenget de hadde hatt innen rekkevidde hadde sluppet unna i sluttsekundene. Jeg og mine medsammensvorne satte igjen kursen nordover, og etter en begivenhetsløs kjøretur kom vi tilbake til Norge og etterhvert også Oslo etter en strålende groundhoppingdag!

    

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.