RC Lens - Toulouse FC 0-1

Etter en god natts søvn våknet jeg, pakket sakene mine og forlot hotellet i Lille, og satte kursen mot nabobyen Lens. Etter å ha sirkulert litt i området rundt stadion fant jeg det jeg mente ville være en kurant parkeringsplass og forlot bilen på jakt etter litt næring (Det ble en «Royale Cheese») før kampen. Da portene åpnet kom jeg meg inn, og forserte et utall trapper til jeg fant plassen min og kunne skue ut over stadion hvor Ligue 1-kampen mellom Lens og Toulouse skulle spilles.

Jeg var jo alt for tidlig ute, så jeg fikk god tid til å granske stadionet, som var bygd etter det som på Wikipedia omtales som «engelsk stil», med fire frittstående tribuner med åpne hjørner mellom. En detalj som var veldig fin var at nedre del på minst to av tribunene (kanskje også på den jeg satt på, det var ikke mulig å se fra min posisjon) var ståfelt, og det viste seg at hovedtyngden av syngende supportere befant seg på midten av langsida motsatt fra TV-kameraene. Bortefansen var her, i likhet med på gårdagens kamp, grundig inngjerdet av nett som skulle motvirke kasting av objekter, men feltet var ikke like dårlig plassert som det i Lille.

Kampen som ventet var et oppgjør av ganske stor betydning i kampen om de siste europacupplassene, og det var tydelig at dette var et oppgjør som engasjerte. Stadionet som har flere plasser enn det er innbyggere i Lens var nesten helt fullsatt! Turen fra Toulouse er lang, så på bortefeltet var det en del ledig, og de få gangene jeg hørte sang derfra fikk det nesten umiddelbart hjemmefansen til å stemme i for å overdøve dem, så de tilreisende hadde en tøff jobb. Apropos tilreisende, på Toulouses lag krydde det av nordmenn! Joshua King og Aron Dønnum figurerte begge i startelleveren, mens den gamle TIL-helten Warren Kamanzi startet på benken.

Begge lag produserte en del gode sjanser i første omgang, men spesielt hjemmelagets keeper vartet opp med noen svært gode redninger. Det sto derfor fortsatt 0-0 da det ble pause, og jeg kunne finne ut hvorfor hjemmefansen hadde et britisk flagg på et av flaggene sine. (Visstnok har det historisk vært svært mange engelskmenn fra det sørøstlige hjørnet av landet (Grevskapet Kent) som hadde kommet hit for å se toppfotball heller enn å dra til London, der de nærmeste topplagene i hjemlandet holdt til).

Et lite kvarter ut i andre omgang tok så kampen virkelig fyr. Litt ut av det blå gikk plutselig dommeren ut for å se på VAR-skjermen, og da han kom tilbake fikk en av hjemmelagets spillere tildelt et rødt kort. Toulouse-spilleren som var involvert i mottakende ende fikk herfra og ut vanvittige pipekonserter mot seg hver gang han var nær ballen, uten at det lot til å påvirke ham så veldig.

Ikke lenge etter gikk dommeren på ny ut av banen, men denne gangen kalte han til seg speaker, som så kom med en beskjed. Jeg mistenker at noen Lens-supportere hadde kastet ting på banen, og at det var dette det ble gitt beskjed om å slutte med. Ikke lenge etter ble det NOK en tur ut på sidelinja, og denne gangen var det skjermen som skulle tas i bruk igjen, og nå fikk bortelaget et straffespark. Dommeren var snart like upopulær på tribunene som det den tidligere nevnte Toulouse-spilleren var! Tross pipekonsert, straffen gikk i mål, og etter drøyt 72 minutters spill sto det 0-1!

(Her hadde jeg en video av scoringa, men den ble spist av den franske opphavsrettsmafiaen)

Var dommeren lite populær fra før ble det ikke bedre nå, og i tillegg oppsto det stadig vekk episoder med knuffing og sammenstimlinger ute på banen som fyrte enda mer opp under hjemmepublikummets sinne. Etter at en Lens-spiller måtte ut på båre, og en i støtteapparatet hos hjemmelaget ble bortvist i sluttminuttene forventet jeg at det kom til å bli rikelig med tilleggstid. Jeg ble derfor litt overrasket da det bare ble lagt til 8 minutter, men selvsagt kom det noen hendelser også i tilleggstida som ga enda mer tillegg.

Flere mål ble det likevel ikke, så da dommeren til slutt blåste av sto det fortsatt 0-1, og over 37000 mennesker kunne sette i gang en pipekonsert som nesten var på høyde med den jeg opplevde i Istanbul sist høst! Ikke rart at det pipes når man har sett Toulouse slå Lens. (Sorry, jeg måtte bare…)

Selv forlot jeg raskt stadion, og fant ut at fordi stedet hvor jeg hadde parkert var på motsatt side av bortesupporterparkeringa var det ikke en så bra plass som jeg trodde fordi jeg måtte gå en lang omvei for å komme meg dit. Etter å ha funnet bilen forsvant så nesten hele tidsbufferen jeg hadde før bilen skulle leveres på flyplassen i å komme seg vekk fra stadionområdet (Som omtrent alle andre stadioner i verden er trafikkbildet rundt stadion etter kamp helt ubrukelig), men etter å ha fylt tanken parkerte jeg 1945 (Fristen for levering var 2000), kom meg gjennom sikkerhetskontrollen, og fikk kledd av meg noen lag med klær gjennom litt akrobatikk inne på et toalett på flyplassen før jeg endelig kunne sette meg ned for drøye to timers avslapning på en Airbus i retning Norge.

En svært vellykket groundhoppinghelg i Frankrike med Belgia som en liten bonus ble så avsluttet på samme vis som den startet, med flybussen på Østre Aker vei.

Lille OSC - FC Nantes 1-1

Etter å ha forlatt kampen i Belgia kom jeg meg tilbake over grensa, og fant veien tilbake til hotellet, som praktisk nok lå klin inntil stadion. Her var foodtruckene ikke inne på inngjerda område og jeg kunne derfor skaffe meg litt frites før jeg gikk opp på rommet og skrev bloggpost og kledde på meg litt ekstra. Jeg kunne deretter gå ut igjen, og innta stadion hvor det skulle spilles kamp i Ligue 1 mellom Lille og Nantes.

Etter å ha forsert et utall trappetrinn tok jeg plass nesten helt oppunder taket på det imponerende stadionet med over 50 000 plasser. Det var langtfra utsolgt i dag, men likevel bra trøkk etterhvert som supporterfeltene fyltes opp. Bortefeltet som var plassert øverst i et hjørne med et nett foran så ganske fullsatt ut, mens det var en del ledige plasser både på den kortsida hvor Dogues Virage Est Lille holdt til og i motsatt ende hvor den mindre grupperinga Go Rijsel Spirit sto. (Rijsel er det nederlandske/flamske navnet på byen Lille).

Da innmarsjen ble foretatt leverte bortesupporterne et fargesprakende pyroshow, og så kunne kampen starte mens Lilles klubbhymne ble avsunget. Noe av det første som skjedde ute på gresset etter at kampen var sparket i gang var at to Lille-spillere smalt sammen og ble liggende og vri seg i smerter. Han ene gikk det tilsynelatende bra med, men han andre måtte etter å ha prøvd seg i noen minutter kaste inn håndkleet, noe som førte til at ingen ringere enn Osame Sahraoui ble bytta inn etter omlag ti minutters spill.

Sportslig sett var det nok et klart favorittstempel på hjemmelaget i dag, og jeg syntes også de dominerte spillet ute på banen. Noe mål så det lenge ut som om det ikke skulle bli, men ganske nøyaktig fem minutter før pause lyktes det vertskapet å overliste laget fra Loire-deltaet, og det sto 1-0. Eller gjorde det det? Dommeren tok hånda til øret, og det ble noen nervepirrende minutter før VAR-mannskapene bekreftet at målet kunne godkjennes og vi fikk en ny runde jubel fra hjemmefansen.

1-0 sto seg til pause, og jeg fant ut at for å få varmen i meg måtte jeg røre litt på meg. Nede under tribuna ble jeg møtt av noen vanvittige dokøer, men heldigvis var ikke behovet for å bruke sanitærfasilitetene der. Kioskkøene var også ganske avskrekkende, så noen handling orka jeg heller ikke før jeg igjen inntok plassen min på femte bakerste rad.

Etter pause gikk det under tre minutter før ballen igjen lå i nettet, og nå var det Nantes-supporterne som først kunne juble, før jubelen gikk over til piping da dommeren ventet med å gjenoppta spillet. Denne gangen ble beskjeden fra VAR-bua at det hadde vært en offside før målet kom, og dermed ble det annullert. Hjemmefansen jublet som besatte over avgjørelsen.

Nantes hadde nå likevel fått ferten av blod, og så mye friskere ut enn de hadde gjort i første omgang. Vi måtte likevel vente en god stund før de igjen fikk muligheten til å score, men da dommeren i det 69. minutt resolutt pekte på straffemerket foran Lille-keeperen var det likevel en svært god mulighet til scoring som ventet. Straffeskytteren gjorde ingen feil, og dermed sto det 1-1 i det vi gikk inn i de 20 siste minuttene med fotball.

Mot slutten av kampen så jeg en god del folk som forlot stadion, og jeg må virkelig si at det å dra like før slutt når det står 1-1 og laget ditt jager scoring, det kommer jeg aldri til å skjønne. De som dro gikk likevel ikke glipp av noe i kveld. Noen halvsjanser ble det, men da dommeren avsluttet det hele sto det fortsatt 1-1 og bortefansen kunne juble for ett noe uventet poeng.

Jeg forlot etter å ha bistått et forelsket par med litt fotografering i trappene stadion, og fant veien tilbake til rommet mitt, etter å ha plukket opp en liten mikrobølgemiddag i resepsjonen, bestående av andeconfit og surkål!