Etter en kjøretur fra første banebesøk denne søndagen som gikk på ymse småveier kom Cathrine og jeg fram til de nær sammenvokste småstedene Ljung og Annelund sør i forrige bortelags hjemkommune. Omtrent midt mellom de to bygdene lå det en flott fotballplass, og her var det nå klart for kamp på nivå seks mellom Annelund og Töllsjö.
Bortelaget hadde jeg jo sett før i år, mens hjemmelaget var et nytt bekjentskap for meg. Etter å ha betalt oss inn og kjøpt noen halva potten-lodd tok reisefølget mitt plass i sola ved siden av klubbhuset, mens jeg tok plass i skyggen øverst i bakken på motsatt side av den flotte gressmatta. Herfra noterte jeg meg at det bare var to dommere i oppvarming, men like før kampstart dukket det heldigvis opp en tredjemann med SvFF-logo på brystkassa.
Myntkast ble foretatt, og kampen kom i gang. Dette var et oppgjør mellom to lag langt ned på tabellen, og spesielt gjestene hadde slik jeg fryktet da jeg så dem i vår hatt en tung sesong. Innledningsvis skjedde det ikke allverden ute på gresset, men vi fikk tidlig en skade på en av de grønnkledde som etter litt teiping rundt ankelen hinket ut bak mål. Denne skaden lot ikke til å få allverdens innvirkning på innsatsviljen, og i det min stoppeklokke bikket 15 spilte minutter gikk vertskapet opp i 1-0.
Dette bildet er hva man får når man prøver å være litt natur- «artsy», og så scorer hjemmelaget samtidig.
I den sterke varmen var det høyst påkrevd med en drikkepause, og kombinert med skaden tidlig i omgangen ble det lagt til flere tilleggsminutter. Dette utnyttet hjemmelaget godt, og til glede for både han i Elfsborg-trøye og andre hjemmesupportere ble 2-0 satt inn før dommeren sendte lagene i garderoben for å kjøle seg litt ned.
I pausen ble jeg oppsøkt av Daniel som tok meg med inn på klubbhuset og viste meg diverse historiske effekter de hadde der, blant annet både Elfsborg- og Brøndby-trøyer med lagsignaturer og en av Annelunds storheter Samuel Holmén på ryggen. Jeg kjøpte meg deretter en is, og gjorde meg igjen klar for 45 minutter med varme.
Etter pause virket hjemmelaget å ha ganske god kontroll, og det var ikke allverden som lyktes for Töllsjö. Da Annelund så gikk opp i 3-0 i det 57. minutt trodde nok alle dette var opp og avgjort.
Bare noen få minutter senere, rett før timen var spilt kunne gjestene likevel øyne et nytt håp, da et hjørnespark ble stanget i mål til 3-1.
Like etter scoringen hørte jeg en optimistisk bortesupporter si at det ikke skulle være umulig å score fire mål mot dette laget, men jeg mistenker at det han tenkte på ikke var det som så skjedde, nemlig at hjemmelaget gikk opp i 4-1 bare 75 sekunder etter reduseringen.
Töllsjö hadde uansett med reduseringsmålet nå fått blod på tann, og trykket på for å få flere mål. Med 68:10 på min stoppeklokke fikk en av dem en arm i ansiktet og ble liggende og vri seg mens de fleste av lagkameratene hans ropte etter straffespark. Det fikk de ikke, men derimot ble ballen satt i mål av en som heller fokuserte på å spille til dommeren blåser, og dermed kom 4-2.
Bare fem minutter senere kom så 4-3 etter et flott soloraid, og nå så det virkelig skummelt ut for hjemmelaget. Skulle de for anledningen svartkledde klare å hente opp dette? De presset voldsomt på, noe som selvsagt åpnet mye opp bakover, og de kan nok takke målvakten sin for at han holdt dem inne i kampen med noen svært gode redninger i sluttminuttene.
På overtid fikk så Töllsjö noen dødballmuligheter hvor også keeper ble med opp for å prøve å få ballen i mål, men det ville seg ikke, så da dommeren blåste av sto det fortsatt 4-3, og vertskapet hadde sluppet unna med skrekken.
Jeg bevegde meg ut fra skyggen, mens Cathrine kom fra solsiden, og så satte vi kursen tilbake mot Norge med en liten pitstop for litt shopping på grensa.
Etter en god natts søvn etter gårdagens strabaser satte jeg tidlig 2. påskedag morgen kursen nordvestover, og etter et par timers kjøring kom jeg fram til stedet med det fantastiske navnet Bollebygd! Etter å ha passert sentrum fant jeg til slutt fram til Bollevi (Såklart heter stadion i Bollebygd det), hvor det var klart for treningskamp mellom Töllsjö IF og Sätila SK.
Töllsjö holder egentlig til litt lenger nord i kommunen, men kampen var lagt hit fordi Hestrafors som egentlig har anlegget her som hjemmebane endelig har fått realisert drømmen om å etablere en kunstgressbane i tillegg til gressbanen like ved, som for øvrig var riktig så lekker med en liten tretribune ved den ene langsida.
Et par minutter før annonsert tid ble kampen sparket i gang, så de senest ankomne publikummerne fikk det plutselig veldig travelt med å haste fra parkeringa mot banekanten. Innledningsvis svingte spillet litt fram og tilbake, men jeg hadde såvidt begynt å tenke at det så ut som om gjestene var i ferd med å feste et lite grep om spillet da de i det niende minutt lyktes med å sette ballen i mål til 0-1.
Etter dette ble rødtrøyenes grep festet enda strammere, så jeg ble ikke det minste forundret da et langvarig angrep endte med at også 0-2 satt i nettet rett før det var spilt 20 minutter.
Tomålsledelsen sto seg til pause, og sammen med omlag seksti andre fikk jeg nå noen minutter til å ergre meg over at det ikke var noe kiosktilbud her i dag. Heldigvis en typisk breddepause her, så etter drøyt ti minutter var aktørene igjen på plass på banen og klare til nye 45 minutter med fotball.
Etter hvilen forandret ikke kampbildet seg noe særlig, det var fortsatt Sätila som ledet an, og etterhvert begynte det å bre seg en hel del frustrasjon hos hjemmelagets menn. Det var ikke sånn at de ikke produserte noe som helst, men på den ene siden ble avslutningene alt alt alt for upresise, samtidig som det stadig skjedde glipper i forsvaret som ga gjestene store sjanser.
I det 74. minutt fikk vi dermed 0-3, før jeg fra VIP-tribuna med egen kulegrill fikk se også 0-4 komme etter 77 minutters spill.
Flere mål fikk vi ikke i dag, og kampen endte dermed 0-4, et resultat som nok gir Töllsjös trenerteam mye å tenke på før sesongstart i division 5 om noen uker.
Jeg forlot Bollebygd, og satte kursen via noen svært kronglete grusveier mot Borås, hvor det ble tid til en liten buffetlunsj før serieåpning i Allsvenskan!
