TSG Niederrad 1898 - Türkischer SV Bad Nauheim 2-3

Etter et drøyt kvarters gåtur gjennom skogen fra dagens første kamp dukket det etter hvert opp noen hus, og plutselig var jeg i Frankfurt-forstaden Schwanheim. Fant trikkestoppet, og innså at jeg nok ville komme til stadion omlag ti minuttter ut i kampen, men konkluderte med at det kunne jeg nok fint leve med. Hoppet derfor av like ved hotellet jeg bodde på på min første Frankfurt-fotballtur, og gikk i retning Kunstrasenplatz Hahnstrasse hvor TSG Niederrad tok imot Türkischer SV Bad Nauheim til kamp på nivå sju.

Da jeg kom fram oppdaget jeg at en haug med spillere var i oppvarming rundt banen, og fikk bekreftet min mistanke fra mannen som hadde en kioskbenk: Forrige kamp var forsinket, så det var nok ennå 5-10 minutter igjen til avspark i kampen jeg skulle se! Jeg fikk dermed med meg noen dramatiske sluttminutter i kampen FC Frankfurt City - Dynamo Frankfurt, uten at jeg helt vet hvordan det endte.

Da «min» kamp endelig kom i gang var det gjestene som var klart best fra start, og det var velfortjent da 0-1 kom på et frispark etter en corner i det 18. minutt.

Like etter en gubbe kom på inngangspengeinnkrevingsrunde (4 euro måtte jeg ut med) kom så 0-2 på et hjørnespark ettter nøyaktig 33 minutter. Fortsatt en velfortjent ledelse.

0-2 sto seg til pause, og jeg la ut på et lite rekognoseringsraid i nærheten for å se om det kunne finnes noen snarveier til S-banestasjonen i Niederrad som jeg måte til etter kampen for å komme meg til flyplassen. Jeg måtte slukøret konkludere med at alle dører og porter i nordenden av friidrettstreningsanlegget var trygt låst, så jeg benyttet anledningen til å tisse litt i en busk før jeg gikk tilbake til fotballbanen for å se andre omgang.

Hjemmelaget gikk hardt ut etter hvilen, og etter knappe ti minutter lønte dette seg. En grønnkledd spiller ble felt foran motstandernes mål, og 1-2 kom på straffespark.

Det begynte etter hvert å bli litt ampert ute på banen, og jeg må berømme dommerne for å håndtere det hele på en god måte. Spesielt i en situasjon hvor det var litt knuffing ettter en takling imponere den diskrete kommunikasjonen mellom hoveddommer og AD1 meg.

I det 65. minutt kom 2-2 litt fra distanse, og nå var hjemmelagetts menn virkelig i fyr og flamme. En meget sterk opphenting etter en førsteomgang hvor de nærmest hadde vært statister.

Etter 73 minutters spill nytta det ikke lenger med diskrete håndsignaler mellom dommerne. AD1 ba hoveddommer komme bort til seg, og etter at de hadde snakka sammen litt fikk en av gjestenes spillere direkte rødt kort. Nøyaktig hva som skjedde aner jeg ikke, men ut måtte han.

I det jeg trodde at nå kunne kanskje hjemmelaget klare å fullføre snuoperasjonen fikk de en kalddusj som var enda kraftigere enn den det tiltagende regnet kunne gi. Gjestene fikk straffespark, og dette ble hamret i mål til 2-3 med under 12 minutter igjen på klokka.

De sise drøye ti minuttene bølget spillet fram og tilbake, men hjemmelaget var nok nærmere utligning enn hva gjestenes ti mann var å sette spikeren i kista. Lettelsen var derfor enorm hos de sortkledde da dommeren etter fire minutters overtid blåste av og det fortsatt sto 2-3.

Jeg hastet avgårde til S-banen, fikk ett glimt av Waldstadion (Eller Commerzbank-arena som noen liker å kalle den), og kunne sette nesen nordover til Norge igjen etter en deilig groundhoppingshelg!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Eintracht Frankfurt - Bayern München 0-1

For noen uker siden lot jeg meg rive med i en diskusjon med TIL-medsupporter Arne, og før jeg visste ordet av det hadde jeg bestilt kampbillett, hotell og reise til storoppgjøret Eintracht Frankfurt - Bayern Munchen.

Etter noen timer på jobb fredag dro jeg tidlig til Gardermoen, og begikk turens tabbe. Det ble opplyst at pga fullt fly ville ikke all håndbagasje få plass, så dersom noen var villige til å sende bagasjen helt til endelig destinasjon ville det bli gjort kostnadsfritt. Dum som jeg er meldte jeg meg, og sa farvel til kofferten min. Etter to relativt begivenhetsløse flyturer landet jeg på FRA, bare for å finne ut at kofferten min fortsatt var på CDG, hvor jeg hadde mellomlandet. Personalet bedyret at kofferten skulle komme senere og bli sendt til hotellet mitt, kanskje alt samme kveld, men jeg tenkte nå mitt…

Kampdagen opprant, fortsatt uten noen bagasje. Jeg tok en liten tur inn til Frankfurt sentrum, og dro deretter tilbake til hotellet for å se om det var mulig å få seg en lunsj i restauranten, men det viste seg at den var stengt. Da, ut av det blå, dukket plutselig kofferten opp! Hurra! Det nye settet med superundertøy, helsetrøya, Eintracht-trøya, alt jeg trengte for å få en god kampopplevelse var endelig på plass!

Jeg ble så revet med at jeg ikke tenkte på hva klokka var, men ruslet ned for å ta trikken til stadion. Ble heldigvis noen forsinkelser på veien, for da jeg ankom stadion var det fortsatt nesten to timer til kamp, men jeg hadde i det minste fått i meg ei pølse som brønsj.

Etter å ha forsert et utall trappetrinn tok jeg plass nesten oppunder taket på stadion, og mens snøfokket sto rundt ørene på oss slo jeg ihjel mesteparten av ventetida med å prate med han som var stasjonert rett bak meg som brannvakt. Da kampen endelig kom i gang roet heldigvis snøfallet seg noe, og vi fikk se et heltent Frankfurt-lag komme til flere gode sjanser fra start, med dette frisparket (som jeg mener Vidal skal være glad han slapp unna med gult kort da han lagde) som et høydepunkt.

Etter hvert arbeidet Bayern seg mer inn i kampen, og etter 20 minutter scoret samme Vidal rett foran Nordwestkurve, til stor misnøye. Resten av kampen ble mye kriging, og det mest dramatiske var nok det som skjedde et kvarter før full tid. Marius Wolf klipper ned en lederhosen-bruker, og får et sjokkerende direkte rødt kort. Dommeren må etterhvert jogge over banen og kikke på VAR-skjermen, og innser at han var på bærtur, så Wolf får beskjed om å komme tilbake fra garderoben! Om jeg ikke var tilhenger av VAR fra før, så ble jeg det iallfall nå.

Til tross for at ørnene fikk fullføre kampen med fullt lag ble det ingen flere mål, og alle tre poengene ble med FCB tilbake til Munchen. Vi som sto i Nordwestkurve takket likevel spillerne for heroisk innsats!

Jeg fulgte deretter strømmen ut av stadion, under jernbanesporet, gjennom en skog, forbi golfbanen, over trikkeskinnene, og vips var jeg tilbake på hotellet etter en liten halvtimes spasertur. En opplevelse å være på SGE-kamp, og ikke minst en drøm som ble virkelighet: å få være med på en runde Pippi Langstrumpf i Nordwestkurve!