Viser innlegg med etiketten edsvalla. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten edsvalla. Vis alle innlegg

søndag 31. mai 2026

Edsvalla IF - IFK Skoghall 3-1

Etter en bedre frokost prøvde jeg å få tak i Martin, men måtte snart innse at han var en lost cause, så jeg satte derfor kursen østover alene. I Grums svingte jeg nordover, og etter en knapp mil med E45 svingte jeg av og parkerte etter å ha kryssa elva utenfor idrettsanlegget hvor det var klart for division 5-match mellom Edsvalla og IFK Skoghall.


Siden jeg sist så hjemmelaget (da på bortebane) hadde de kommet seg opp en divisjon, mens gjestene hadde ramlet ned ett nivå siden jeg så dem på hjemmebane. Hittil i sesongen hadde de prestert ganske jevnt, så etter at jeg hadde fått betalt meg inn hørte jeg speaker si at vi nok kunne vente et spennende oppgjør.

Litt etter at kampen var satt i gang oppdaget noen at man hadde glemt å starte stadionuret, og det ble derfor litt feil. Jeg skal komme tilbake til noen fler detaljer om dette senere i bloggposten.

Ute på gressmatta var det som spådd ganske jevnt, men jeg syntes snart hjemmelaget så et lite knepp vassere ut. Det var derfor på ingen måte ufortjent da de røde og blå i det nittende spilleminutt kunne juble for ledelse 1-0 etter et kanonskudd av en scoring.


Like etterpå ble det et stopp i spillet for behandling av en skade, noe som gjorde at de fleste av spillerne sørget for å få i seg noe drikke. Det var en stekende sol i dag, så selv om temperaturen bare akkurat hadde bikka tjue grader trengtes definitivt drikke. At det etter dette oppholdet skulle være nødvendig med en ordinær drikkepause to-tre minutter senere føltes derimot litt overkant ut.

Foran litt over 60 tilskuere fortsatte Edsvalla å se sterkest ut, men det var likevel IFK Skoghall som kom til den største målsjansen før pause, da et skudd smalt i tverrliggeren noen minutter før pause. Flere mål ble det likevel ikke i første omgang, så det sto fortsatt 1-0 da dommeren sendte lagene i garderoben, og jeg kunne innta skyggen for å kjøle meg ned litt mens jeg ventet på andre omgang.

Etter hvilen la jeg merke til at «fjernstyringa» av stadionuret besto av en godt voksen fyr på damesykkel som ved behov tok turen bort fra klubbhuset og dit klokka sto for å gjøre de nødvendige justeringer, enten det handlet om å starte klokka eller å oppdatere stillinga. Han var nå klar i det dommeren blåste, og i utgangspunktet hadde vi dermed riktig tid i denne omgangen.

7-8 minutter inn i andre omgang var det så gjestenes tur til å juble. Etter litt fram og tilbake foran mål endte ballen i nettet, og tross at hjemmelagets spillere fortvilet ropte om offside ble det dømt mål og 1-1.


Edsvalla hadde nå en periode der de hang litt i tauene, men de kjempet seg etter hvert inn i kampen igjen, og i det 70. minutt satte de inn 2-1 og hadde igjen sikret ledelsen i kampen. Med 77:40 på min stoppeklokke kom så også 3-1 etter at IFK-ernes målvakt ble lokket ut mot kanten, og nå mistenkte jeg at kampen var avgjort.


De for anledningen helhvite prøvde febrilsk å komme tilbake, men tross et ganske bra press, så ble det skuffende lite sluttprodukt ut av det. Da dommeren etter noen minutters overtid blåste av oppgjøret sto det dermed 3-1, og Edsvalla hadde skaffet seg best mulig utgangspunkt foran lokaloppgjøret mot Kils AIK (For øvrig Elfsborg-helten Per Fricks barndomsklubb) kommende torsdag.

Jeg fant tilbake til bilen som jeg i motsetning til i går hadde vært forutseende nok til å parkere på et skyggefullt sted, og startet ferden hjemover igjen mens det norske ishockeylandslaget sikret seg bronsemedalje i VM.


mandag 4. september 2023

Olsäter - Edsvalla 2-2

Etter å ha forlatt Sola Arena cruiset jeg oppover langs Klarälven, og svingte etterhvert av og kom til det lille stedet Olsäter. Her parkerte jeg ved den sentralt plasserte fotballbanen Olevi, hvor det straks var klart for division 6-match mellom Olsäters SK og Edsvalla IF.


Banen så rett og slett helt fantastisk ut, og i veikanten av gata langs den ene langsida, samt på gresset bak det ene målet var det satt ut benker. Bak det andre målet var det et par som hadde parkert stasjonsvogna si, og brukte bakenden på bilen som en slags VIP-tribune.


Hjemmelaget produserte innledningsvis en haug med store målsjanser, men effektiviteten var under enhver kritikk. Ballene gikk alle andre steder enn i mål, og etter hvert kom Edsvalla mer med på notene. Dette førte til at de etter vel 20 minutter fikk et hjørnespark, og i det stoppeklokka mi viste 21:45 gikk ballen i mål til 0-1.


Foran rundt førti tilskuere fortsatte rødtrøyene å ta mer og mer over, og i det 39. minutt ble mitt postulat om at det lønner seg å klarere nok en gang bevist, da Olsäter mislyktes i å gjøre dette, noe som til slutt førte til at 0-2 ble satt inn.


0-2 var fortsatt stillinga da det ble pause, og jeg benyttet meg av at kiosken her ikke hadde noen problemer med å ta imot betaling i kontanter. To pølser i ett brød ble konsumert sammen med en fanta og en jordbærlakrisstang (den siste ble tatt med for å ende opp på 50 kroner og slippe mer mynter).

Etter pause ble det tydelig at de grønnhvite hadde bestemt seg for å slå tilbake mot gjestene, og det tok bare tre minutter før et frispark ble hamret i mål til 1-2.


Knapt fem minutter etter dette ble et langskudd fyrt av, og da det så ut til at keeper skulle stoppe det snek ballen seg forbi ham og i mål. Jeg vil kanskje påstå at dette var en aldri så liten keepertabbe, men hovedpersonen selv benyttet anledningen til å skjelle ut forsvaret for å ha gjort en for dårlig jobb før skuddet ble sendt avgårde.

Lufttemperaturen var ikke spesielt høy denne søndagsettermiddagen, men temperaturen i hodene til aktørene på banen må tidvis ha vært svært nær kokepunktet. Vi fikk flere ganger episoder hvor dommeren måtte ta en alvorsprat med de involverte, uten at de roet seg ned så veldig lenge.


Tross høyt tenningsnivå og litt ymse prestasjoner ute på gressmatta, flere scoringer fikk vi ikke. Kampen endte dermed 2-2, og jeg kunne etter å ha slått fra meg min opprinnelige plan om å slenge på en tredje kamp for dagen returnere mot Norge, med en liten stopp i Charlottenberg for å fylle opp vaniljecolalageret.