Da jeg kom krydde det av folk på anlegget, men straks den aldersbestemte kampen var over gikk det forbausende fort før de aller fleste hadde forsvunnet. Voksenkampen kom i gang noen minutter forsinket, og etter 20 sekunder hadde hjemmelaget tatt ledelsen 1-0!
Dette viste seg å ikke være noen tilfeldighet, resten av kampen kom i all hovedsak til å handle om hvor stor Nansets seier skulle bli, og gjestene så knapt ut som et fotballag i det hele tatt. 2-0 kom rett før det var spilt fem minutter, og etter åtte fikk vi 3-0 på corner.
I det stadionuret passerte 13 spilte minutter klarte faktisk bortelaget å redusere til 3-1, og de skal faktisk ha all ære for å stadig produsere situasjoner som kunne blitt farlige. Hjemmelaget slo likevel raskt tilbake, og før kvarteret var spilt sto det 4-1, før vi fikk en strøm av offsideavblåsninger og -annulleringer før 5-1 endelig kom rett etter at halvtimen var passert.
Foran et publikum som lå i underkant av tjue personer kom både den sjette, syvende og åttende scoringa til Nanset før jeg tilfeldigvis fanget opp at kiosken var i ferd med å stenge. Jeg skaffet meg derfor i hui og hast en vaffel, og før jeg hadde rukket å spise opp denne kom også 9-1 rett før pause.
Lagene syntes ikke de trengte så veldig lang pause, så da alle sto klare ute på banen fant jeg fram til dommergarderoben og fikk varslet de tre i gult om at nå var alle andre enn dem på plass. De kom raskt ut, og kampen var igjen i gang, nå med betydelig færre tilskuere enn vi hadde hatt før hvilen.
Som om det ikke var seigt nok for Åsgårdstrand å ligge 9-1 under, rett før timen var spilt ble en av de tilreisende utvist, etter sigende for å ha bannet på morsmålet sitt, noe dommeren slett ikke ville ha noe av. Tross at vi så fikk 10-1 i det 62. og 11-1 i det 68. minutt vil jeg si at gjestenes keeper har svært lite å skjemmes for etter denne kampen, da han leverte flere gode redninger i situasjoner som 100% burde blitt scoring!
Med såvidt over seks minutter igjen av ordinær tid var en av hvittrøyene uheldig og satte ballen i eget mål til 12-1, og jeg innså at kampen jeg så på Setskog i mai nå var i fare for å miste statusen som årets mest målrike kamp. Joda, to minutter før sesongen var over kom 13-1, før også 14-1 kom ett minutt senere.
En helt sjuk kamp avsluttet dermed sesongen i femtedivisjon Vestfold 2025 som jeg endelig hadde fått komplettert i Futbology, og med 14-1 vil jeg tro karene fra Larvik bys nordflanke har med seg godt med motivasjon for ny satsing neste år!
Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

