søndag 13. februar 2022

Gui - Lyn 2 (3-5)

Etter en helg med mye korps og lite (dvs ingenting) fotball hadde jeg klart å få bekreftet at det skulle spilles en sen kveldskamp på Arnestad kunstgress mellom fusjonsklubben Gui og divisjonskollegene fra Lyns andrelag. Jeg satte derfor etter en bedre middag kursen vestover, plukket opp Sören på veien, og etter en begivenhetsløs kjøretur fant vi til slutt en islagt parkeringsplass og fikk stavret oss fram til stadion, hvor jeg hadde vært før mens dette var første besøk for min medsammensvorne.

Like etter ankomst ble kampen blåst i gang, og det var de rødhvite fra hovedstaden som kom best i gang, så da de like før det var spilt fjorten minutter tok ledelsen var det ingen som kunne påstå at det var ufortjent. Flesteparten av de omlag tjue fremmøtte tilskuerne virket å være bortefans, og knapt ti minutter senere kunne de på ny juble for scoring.

Gui hadde på ingen måte blitt overkjørt selv om Lyn 2 var det førende laget, men lenge hadde sluttproduktet manglet. Like før halvtimen var spilt blåste så dommeren i fløyta, og pekte på straffemerket, og om de blåkledde ikke produserte spillemål fikk de nå i det minste en scoring. 1-2.

Ti minutter før pause kom en av kampens klart beste spillere, Lyn 2s nr 16, stormende oppover venstreflanken og la et strålende innlegg som på uforståelig vis passerte gjennom beina på han som sto foran mål uten å bli styrt inn i nettet. Mens alle var sjokkert over hvordan dette ikke ble scoring kom så ballen tilbake fra motsatt side, og denne gangen endte den i nettet. 1-3, og som Guis keeper irritert påpekte: 3 feil, 3 mål!

Feil ble det dog også gjort i motsatt ende av banen, og i det min stoppeklokke passerte 40 minutter fikk en Gui-spiller på vei mot Lyns mål en kraftig dytt. Som jeg hørte noen i publikum påpeke: Litt dytting får man tåle, men den der var nok over streken. Igjen pekte dommeren på straffemerket, og igjen havnet ballen i mål. 2-3.

Det hadde i slutten av omgangen begynt å regne litt, og i pausen virkelig åpnet himmelens sluser seg. Det var derfor rett og slett ganske ufyselig på stadion da hjemmelaget klarte å utligne til 3-3 før det var spilt fire minutter av andre omgang. Jeg meldte på dette tidspunktet at jeg ikke trodde kampen var ferdigscora, og det tok knapt fire minutter før jeg fikk rett. Lyn 2 fikk corner, og fra hjørnebuen traff ballen perfekt på hodet til en av bortelagets menn, og det sto 3-4.

I det etterhvert direkte ukoselige været kom begge lag til noen enorme sjanser, men flere scoringer lot lenge vente på seg. Først da det gjensto under sju minutter av kampen klarte Lyn igjen å finne nettet, og kampen ebbet etterhvert ut med med 3-5. Vi kunne dermed komme oss forbi snøhauger og et isdekt inngangsparti og fyre i gang varmeanlegget i bilen for å prøve å få tørket oss litt på vei hjemover igjen.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar