Tromsø - Viking 0-2

Etter en natt hvor jeg våknet omtrent annenhver time og trodde jeg hadde forsovet meg og mista flyet sto jeg tidlig søndag morgen opp, pakket kofferten full av varme klær og satte nesen mot Gardermoen. Etter litt venting her entret jeg et glissent besatt SAS-fly med kurs mot Longyearbyen. Før flyet forlot fastlands-Norge hadde det heldigvis en mellomlanding i Tromsø, hvor jeg gikk av og inntok hotellrommet for en liten powernap. Etter litt oppladning på pub med høydramatisk Formel 1 på skjermene satte jeg sammen med den harde kjerne kursen oppover bakkene mot Alfheim stadion, hvor jeg for første gang skulle se kamp fra tribune vest.

Serieavslutningen mellom Tromsø og Viking, hvor ingen av lagene egentlig hadde noe å spille for (Viking hadde en høyst teoretisk sjanse til å ta andreplassen på tabellen, men i praksis hadde de sikra bronsen), var faktisk mitt første besøk på Alfheim på over to år! Så lenge har jeg ikke vært borte fra TILs hjemmebane siden jeg første gang var der og så TIL slå nettopp Viking 3-1 våren 2011.

Det ble raskt klart at vi på felt L ville få en utfordring hva gjaldt tribuneliv i dag. Vikings supportere hadde mobilisert voldsomt, og totalt var det godt over 300 tilreisende på bortefeltet, som for anledningen var flyttet til kortsidetribuna. Det dalte ned litt snø, men ikke sånne mengder at det burde bli noe problem verken for spillerne eller tilskuerne.

Før kampen ble blåst i gang fikk August Mikkelsen overrakt beviset på at han er kåret til «Årets isbjørn» av Isberget, og så fikk vi akkompagnert av heftig blussing i sørenden av banen se de nye «QR-trøyene» til TIL i aksjon.

Innledningsvis var spillet ganske jevnt, men akk så sjansefattig. Lagene hadde i beste fall en avslutning hver, mens vi på tribunene holdt det gående som fy. Jeg ble faktisk så ivrig at min medbragte flaggstang avgikk med døden og vil bli etterlatt på hotellrommet når jeg flyr sørover igjen i morgen.

Det var nok medaljørene fra Rogaland som hadde et lite favorittstempel foran kampen, og med 7-8 minutter igjen til pause lyktes de endelig med å bygge opp et strøkent angrep. Det hele endte med et skudd i mål, og fortvilet måtte vi se målscorer hysje mot oss, mens bortefansen gikk helt amok.

0-1 sto seg til pause, og jeg gjorde dagens største feilvurdering. Jeg regna med pølsekøen var helt vill i starten av pausen, så jeg bestemte meg for å vente litt før jeg gikk ned på jakt etter en klassisk Mydland-pølse. Vel nede stilte jeg meg i kø, bare for etter lang venting å få beskjed om at det var tomt for pølser og jeg måtte prøve i neste kø. Jeg flyttet meg lenger ned i korridoren, og fikk etter litt ventetid beskjed om at det var tomt også her! Andre omgang var nå i ferd med å bli blåst i gang, så jeg hastet til meg en kopp buljong, og fikk mens jeg gikk under tribuna høre noe jubel utenfra. Da jeg kom opp så jeg at ikke bare var jeg blitt snytt for pølser, jeg hadde også gått glipp av at Viking hadde gått opp i 0-2!

Utover i andre omgang ble det likevel nok å synge om for oss på «Lidenskapens felt». På rekke og rad ble spillere som skulle forlate klubben byttet ut eller inn, og spesielt da legenden Magnus Andersen entret kunstgresset for sine siste minutter i TIL-trøya tok det av.

Da det gikk mot slutten av kampen innså vi mer og mer at det neppe ble noen poeng på Alfheim i kveld heller, men helt til dommeren et par minutter på overtid blåste av kampen levde vi i håpet om at vi iallfall kunne få feire en scoring. Slik ble det ikke, og kampen endte 0-2, før vi kunne takke spillerne for sesongen, og noen heldige fikk seg nye trøyer.

Før jeg returnerte til sentrum tok jeg en tur bak hovedtribuna hvor jeg først møtte selveste Babsii Blubb, og deretter fikk slått av noen ord med en rekke av spillerne samt ble utsatt for et intervju i avisa. Endte så opp med et bedre takeaway-måltid på hotellrommet før jeg inntok horisontalen for å samle krefter til reisen sørover igjen.