Sarpsborg 08 - Tromsø 0-1

Etter gårdagens svensketur var det egentlig litt tungt å motivere seg for en relativt betydningsløs kamp i dag, men er man supporter så er man supporter. Plukket derfor etter en heftig frokost i rask rekkefølge opp Margret, Simen og Arne, og så satte vi kursen sørover mot Olav den helliges by. Ved ankomst her parkerte vi ved kirkegården, før vi lokaliserte en pub hvor det var avtalt at vi kunne tilbringe et par timer inn mot kampstart. Etter hvert dukket også Ruben og Andreas opp, og med førti minutter igjen til avspark tuslet vi ned St. Marie gate i retning stadion og inntok bortefeltet.

I tillegg til oss i den harde kjerne var det rundt femten andre som befolket feltet, og til vår store glede oppdaget vi at flere av dem lot seg høre på sangene som ble fyrt i gang. På den måten hørtes vi faktisk litt innimellom, tross at vi nok ikke var mer enn et parogtjue som var på plass for å heie fram «Gutan».

Det var ikke bare på bortefeltet det var lite folk i dag, det var tydelig at sarpingene syntes desember kunne brukes til annet enn å se fotball. Faktisk var det så lite folk at da speaker opplyste om tilskuertallet følte han for å presisere ekstra tydelig at dette var antall solgte billetter, og det var tydelig at tallet på noe over 4000 ikke hadde noe som helst med hvor mange frammøtte det reellt var.

Om det var denne holdningen som smittet over også på spillerne vet jeg ikke, men den første halvtimen var det langtfra festfotball vi fikk se på det østfoldske kunstgresset. Litt ut av ingenting fikk så TIL et frispark fra litt distanse, hvor August Mikkelsen fikk fintet ut keeper ved å sette ballen via muren og i mål. 0-1 og stor jubel på bortefeltet.

pic.twitter.com/z85UuGNZ9k

— Tor Skjørdal (@TorSkjordal) December 5, 2021

Mer å fortelle om skjedde egentlig ikke inn mot pause, og heller ikke andreomgang ble fylt av store hendelser. De siste minuttene av kampen frøs vi og ville hjem, og det ble derfor i hui og hast skrevet en ny sangtekst som prøvde å formidle dette til dommeren, uten at det hjalp så veldig. Totalt måtte vi nok vente drøyt fem minutter etter klokka bikket 90 minutter før han blåste av, og vi sammen med spillerne kunne flere tre nye poeng og TILs beste bortesesong siden 2008, før jeg måtte krype under tribuna en tur for å fiske opp noen flagg som hadde forvillet seg ned i noen sprekker. (For øvrig, hvis noen fra Stabæk support leser dette kan jeg røpe at dere har jævlig mange flagg liggende under der!)

Supporterkoordinator og forsanger Arne hadde ved ankomst hatt litt tvilsom kvalitet på stemmebåndene, og i løpet av kampen hadde dette blitt forverret mange ganger, så hjemturen var full av latter på bekostning av at han tidvis hørtes ut som en tolvåring i stemmeskiftet.