Kubikenborg - Essvik 1-1

På vei sørover igjen etter ferie nordpå tok jeg en omvei gjennom Sverige, og etter 60 mil i tjukke skogen ankom jeg Medelpads hovedstad (og Västernorrlands største by) Sundsvall. Etter en lekker kinesisk middag entret jeg en buss i riktig retning, og kom etter noen minutter til Kubikenborgs Idrottsplats.

Etter å ha trasket litt rundt på det flotte anlegget, hvor det var en rekke ulike baner ikke bare for fotball, men også for bueskyting og baseball, bl.a., fikk jeg bekreftet at dagens kamp mellom Kubikenborgs lag i Division 4 og Essvik skulle spilles på kunstgresset. Litt skuffende, all den tid det lå en strålende gressbane like inntil, men etter litt søking fant jeg ut at den først og fremst brukes av «Kubens» damelag.

Da kampen startet kan det ikke ha vært langt unna 100 mennesker tilstede, og det ble fort tydelig at kampen betød mye for begge lag. Selv om Alnö har tatt et fast grep om førsteplassen i serien har det hendt før at lag har kollapset på høsten, så det var derfor viktig for begge lag med tre poeng i dag for å henge på i toppen. Før avspark hadde for øvrig to av spillerne en kort markering med en minnetrøye, og hjemmelaget spilte også med hvite bånd (siden de hadde sorte ermer ville sorte bånd funket dårlig), jeg antar dette gjaldt en avdød lagkamerat eller noe.

Etter fem minutters spill fikk de grønnkledde ballen i mål, men jubelen ble kortvarig da assistentdommer hadde vinket for offside. Det kom få protester, så det var nok riktig også.

Like før det var spilt 20 minutter kom så kampens første tellende scoring, og denne gangen var det hjemmelaget som kunne juble. Sviktende kommunikasjon kombinert med sviktende vurderinger i Essvik-forsvaret (herunder keeper) medførte at en av de Harstad IL-stripete enkelt kunne nikke ballen over keeper og i mål.

Flere scoringer ble det ikke før pause, og jeg kunne rusle bort i kiosken for å prøve litt av det brede utvalget i «breddesnadder». En litt kjip kanelbolle ble mer enn oppveid av en helt episk punsjbolle!

35:- SEK pic.twitter.com/ZNk23EmDrI

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) July 30, 2019

Jeg tok igjen plass i mitt hjørne av banen med sola i ryggen, og fikk herfra se gjestene utligne bare tre minutter etter hvilen. Igjen var det en merkelig keeperinngripen som måtte til, faktisk var foranledningen til målet slett ikke ulikt det som skjedde før 1-0, men avslutningen var enda enklere (Egentlig minte begge scoringene meg litt om 0-2-scoringen på Bleik søndag…).

Utover i andre omgang hadde begge lag flere sjanser, og spillet bølget frem og tilbake. Lufttemperaturen var ikke veldig høy denne tirsdagskvelden, men temperaturen ute på banen ble etter hvert ganske høy, og ganske ufortjent ble dommeren gjentatte ganger skyteskive for spillernes frustrasjon. Ut fra det jeg så var han fullt på høyde med dem hva gjaldt nivå, og jeg vil berømme ham for å gi svært gode tilbakemeldinger på hvorfor han dømte som han gjorde i flere situasjoner.

Var det noe som skuffet meg denne kvelden, så må det sies å være kvaliteten på dødballene. Begge lag utnyttet etter min mening de muligheten de fikk slik alt for dårlig. Med unntak av en corner som endte i mål like før slutt, men ble avvinket for offside, så var utbyttet av dødballene svært magert. (Etter å ha finstudert videoen fra denne situasjonen må jeg si dommerne også her later til å ha gjort en god jobb)

Flere mål ble det altså ikke, og jeg kunne pakke sammen og tusle tilbake til busstoppet og komme meg tilbake til sentrum for en god natts søvn før retur til Oslo.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.