Haugesund - Tromsø 2-0

Etter flere uker uten å ha fått sett TIL-kamp, så hadde jeg endelig tatt turen til Haugesund for å se kamp. Etter noen turbulente uker i klubben, med trenersparking, så var det stor spenning knyttet til om man fikk noen kortsiktig effekt ut av dette.

Etter først å ha sett hele VIF sammen med Eurosports kommentatorpar på Gardermoen, så tok jeg en liten lur på flyet vestover, og før jeg ante det var jeg landa og framme. Dagens helt var eksil-ranværing Halvard som hadde tatt turen sammen med sin sovende sønn for å plukke meg opp og avlevere meg på hotellet, så sparte jeg iallfall den taxituren under besøket i det ultimate flybuss-u-landet.

Etter en kjapp tur innom hotellrommet tusla jeg ned til Sportsbaren for å møte mine medsammensvorne i rødt og hvitt. På veien gikk jeg forbi en uteservering hvor noen gamle gubber hoia mot meg, pekte nordover og sa at Tromsø var den veien. De måtte likevel se meg fortsette sørover i retning stadion.

Etter å ha sett Mexico tape bronsefinalen i Confederations cup gikk vi i vind og litt småregn opp til stadion, hvor vi ble møtt av en så stor bunke gratisbilletter at alle som ikke alt hadde kjøpt slapp inn på bortefeltet uten å betale. Fikk hilst litt på «gutan» under oppvarminga, før de forsvant i garderoben en snartur.

Da kampen startet viste det seg at vinden var en betydelig faktor. Alle Gudmund Kongshavns forsøk på lange utspill bråstoppet i det de passerte midtbanen, og det tok lang tid før TIL tilpasset seg dette. Lang tid tok det derimot ikke før dagens dommer hadde markert seg. Etter 17 minutter mener han Morten Gamst Pedersen river ned en motspiller i feltet, og blåser for straffespark. 1-0.

Etter dette kommer TIL mer og mer inn i kampen, men til tross for intens innsats fra oss 20-25 på bortetribuna (som siden mitt forrige besøk i byen var flyttet under tak), ville ballen ikke bak rosakledde Bråtveit i FKH-målet!

I andre omgang var det hjemmelaget som måtte slite med motvind, men også nå slet faktisk gjestene fra nord en hel del med å tilpasse seg ballbanen på motstandernes lange baller. Et kvarter før slutt fikk så Morten Gamst Pedersen sitt andre gule etter en koko takling, og da ble alt så meget verre.

Under ti minutter etter dette setter de hvitkledde sitt andre mål, og kampen er avgjort. For oss på tribuna var det bare å renske halsen og synge «Tromsø tel æ dør» da kampen ble avblåst.