Da jeg for noen uker siden var og så Gjerdrum 2 spille bortekamp på Fenstad, så hadde jeg lansert ideen for dem at de måtte ta en kamp på gressbanen på Torshov like ved Gjerdrum kirke. Ikke lenge etter fikk jeg høre at de hadde tatt meg på ordet, og kom til å faktisk gjøre dette. Skuffelsen min var derfor stor da jeg så at kamptidspunktet kolliderte med generalprøve foran konsert med USO. Da prøveplanen kom så jeg derimot at det kunne være håp for å rekke det likevel, og joda: Ca kvart over sju var jeg ferdig med dagens spilling og kunne storme ut av kirka og sette kursen nordøstover. I god tid før avspark fikk jeg parkert og inntatt banen hvor det altså var duket for niendedivisjonskamp mellom Gjerdrums andrelag og Varpe.
I luftlinje er dette et ganske kortreist oppgjør, men siden det ikke er så mange krysningspunkter over Romeriksåsene var det ganske imponerende å se at gjestene hadde med seg et ganske solid følge bortefans. I tillegg til en del hjemmesupportere, så var det også et svært solid banehopper-oppmøte, ettersom denne banen ikke har vært brukt til seniorfotball på årevis. Det endte faktisk med 19 registrerte besøk i Futbology.
Da kampen kom i gang ute på gressmatta var det ikke veldig mye å rapportere hjem om i store deler av første omgang. Det kom noen regndråper, og noen feilpasninger, og så, 7-8 minutter før pause vartet lagene opp med ett mål hver, først ett til bortelaget og så ett til de gulsvarte.
Gjerdrum 2 fikk også et stolpetreff rett før dommeren ga lagene en hvil, men det sto fortsatt 1-1 da spillerne tuslet mot hver sin benk for en peptalk med laglederne sine. Etter oppholdet i spillet var det hjemmelaget som kom best i gang, og det var bare såvidt spilt to minutter av andre omgang da gjerdrumsokningene kunne juble for å ha snudd kampen til 2-1!
Drøyt fire minutter senere kom også 3-1, og nå trodde jeg alt var avgjort. Varpe fikk riktignok en hjelpende hånd da litt knuffing ti minutter senere endte med at en av de gulkledde fikk rødt kort og måtte forlate banen. Skulle blåtrøyene klare å komme tilbake i kampen nå som de hadde en mann mer?
Lenge holdt hjemmelaget stand, men knappe fem minutter før slutt kom 3-2, og alt var duket for en høyst spennende avslutning på matchen. Mindre spennende ble det ikke da nok en Gjerdrum-spiller fikk rødt kort litt inn i overtiden, men dessverre for gjestene ble det for sent for dem. Dommeren blåste av like etterpå, og det var vertskapet som i skumringen kunne juble for tre poeng.
Jeg takket de andre banehopperne for i dag, og satte kursen tilbake til Groruddalen, hvor jeg sovnet på sofaen og ikke kom meg i seng før langt på natt.
Etter å ha sett tidenes merkeligste kamp med Varpe som bortelag på forsommeren skulle jeg nå se dem hjemme på Slettmoen. Motstander for dagen var Bøns andrelag, og etter en deilig middagslur satte jeg kursen nordover Riksvei 4. På forhånd hadde jeg ventet et svært enkelt anlegg, og stor var derfor forbauselsen da jeg ved ankomst ikke bare så at de faktisk hadde tribune, men også kiosk. Uvant kost på tiende serienivå!
Etter å ha impregnert meg grundig med myggspray tok jeg plass på tribuna, og fikk etter hvert selskap av litt flere folk. Faktisk var vi et par minutter etter avspark oppimot 15 frammøtte som fikk se gjestene østfra ta grep om kampen mot «Norges dårligste lag» (Varpe står med 0 poeng etter 10 kamper i niendedivisjon) fra start. Etter 13 minutters spill kommer et litt høyt skudd som jeg for å være litt streng mener keeper burde stoppet, men det går «gjennom» fingertuppene hans, og ender i mål. 0-1
Varpe kom etter hvert mer med i kampen, men sjansene lot vente på seg, og tross heiaropene fra døtrene til noen av spillerne var det fortsatt Bøns spillere som virket å ha mest kontroll. Fem minutter før pause utkrystalliserte så denne kontrollen seg i nok en scoring, etter at Varpes keeper gjorde en bra redning, men måtte gi retur.
Tross litt manko på matchballer ble det til slutt pause, og med 0-2 var det god stemning i bortelagets leir.
Andre omgang fortsatte litt som store deler av den første hadde vært: Spillet bølget fram og tilbake, men det ble aldri de helt store sjansene. Etter 68 minutters spill kom så endelig scoringen for hjemmelaget på corner. 1-2 og håp om ny spenning!
Spenningen ble dessverre aldri stor. Gjestene økte igjen ledelsen til to mål etter 72 minutter, og etter 75 minutter kom også 1-4. Da stoppeklokka mi viste 77:20 kom også 1-5 på en merkelig situasjon med en ball som spratt over keeper, og nå var det egentlig bare et spørsmål om å bli ferdige med kampen.
Bøn 2 som hehet slapp seg ned litt, men keeperen hevet seg, så de sjansene Varpe kom til ble stoppet så effektivt at ei på tribuna utbrøt «Han keeperen irriterer meg!». Til lyden av hyling fra den fem uker gamle yngstemann på tribuna (Foruten denne kampen hadde han tidligere vært på en kamp til på stadion der, samt på Norway Cup. Imponerende merittliste tross ung alder!) ebbet det ut uten flere scoringer, og hjemmelaget måtte dermed fortsette inn i tidlighøsten uten poeng.
Etter å ha gledet meg til å se kamp på Torshovbanen i Lørenskog i ukesvis oppdaget jeg til min store ergrelse at kampen jeg hadde tenkt å se der (som var en av to seniorkamper berammet der i år) var flyttet til en annen bane. Jeg tenkte først å dra til Løten på fjerdedivisjonskamp i stedet, men oppdaget plutselig at det var en nærmere mulighet. På Jessheim idrettspark var det klart for niendedivisjonskamp mellom Sand 2 og Varpe.
Ved ankomst oppdaget jeg at Varpe, som ligger definitivt sist i niendedivisjon med 0 poeng og en forferdelig målforskjell, bare hadde ni mann i oppvarming, og jeg mistenkte at det kunne bli tungt for laget fra øverst i Nittedal også i dag. Det gikk rykter om at en tiende spiller skulle komme etter hvert, men da dommeren blåste i gang kampen var de fortsatt bare ni tilstede.
Gjestene startet i en frekk 4-3-1-formasjon, og ble langt fra overkjørt fra start. Hjemmelaget hadde dog et klart tak på det som skjedde, og da 1-0 kom på et frispark etter sju minutter, omtrent samtidig som Varpes tiende mann kom, så var det langtfra ufortjent.
2-0 kom bare tre-fire minutter senere, da keeper etter å ha kommet langt ut av mål lot til å ha full kontroll, men så hadde en svært uheldig klarering som ble plukket opp av en motspiller som enkelt trillet den i det tomme målet.
Varpe fikk deretter sin første store sjanse da et frispark ble hamret i tverrliggeren, og deretter kunne de endelig bytte inn sin tiende spiller, som viste seg å være keeper, sånn at han som hadde stått i mål til nå kunne rykke ut og bli utespiller.
Noen umiddelbar effekt fikk dog ikke økningen i antall spillere, og like før halvtimen var spilt kom 3-0, da Varpes forsvar sluttet å spille fordi de mente ballen var ute. Dommeren var ikke enig, og da Sands spillere fortsatte spillet, så endte det med scoring. Mine bilder kan ikke vise om ballen var ute eller ei, men man må spille til dommeren blåser.
Ballen på vei ut av banen
Ballen på vei inn i banen igjen
Like før pause dukket så enda en Varpe-spiller opp, og hans blotte nærvær var så inspirerende for lagkameratene at før han i det hele tatt hadde fått begynt å skifte kom 3-1, som også var stillingen da dommer blåste for pause.
Etter en kort pause hvor det ikke skjedde mer spennende enn at et ambulansehelikopter kom flaksende forbi i lav høyde kom kampen igjen i gang, nå med elleve spillere på hvert lag. Ti minutter etter hvilen kom så en ny scoring, og denne gangen var det et Varpe-innkast som ble stusset videre og fintet ut samtlige defensive spillere hos Sand 2, og vips så sto det 3-2 og det var igjen spenning i kampen!
Rett etter timen var spilt fikk så Sand et straffespark, hvor de sendte fram keeper for å ta det. Han gjorde ingen feil, og det sto 4-2.
Like etterpå kom så et mål av typen vi hjemme i Mo i Rana ville kalt et «grøvelmål», Sand 2 ledet nå 5-2, og lite tydet på at Varpe skulle ta sine første poeng for sesongen i kveld heller.
Med omlag en halv omgang igjen var det duket for noe av det merkeligste jeg har opplevd på en fotballbane noensinne. Plutselig merket jeg at dommer hadde gått ut over sidelinja, og jeg regnet med at han skulle drikke eller noe, men så hørte jeg plutselig at det ble blåst i fløyta! Det viste seg at Sands kaptein hadde tatt på seg en overtrekksvest og overtatt fløyta, mens han som til nå hadde dømt dro av seg dommertrøya og tok på ei hvit Sand-trøye. Det viste seg rett og slett at dommeren skulle byttes inn som spiller for hjemmelaget!
Mens Sand ventet på å få tatt byttet kom en helt horribel kollaps i forsvaret, og Varpe reduserte til 5-3. Like etterpå kom de med en finfin kontring som kunne skapt nytt liv i kampen, hadde ikke avslutningen vært skuffende.
Helt på tampen kom så muligens kampens fineste angrep, og sluttresultatet ble fastsatt til 6-3. Hjemmelagets trener (som hadde ansvar for tidtakinga) signaliserte at det var spilt 90 minutter, og dommer (som altså hadde startet kampen med kapteinsbindet for hjemmelaget) blåste av kampen.
