Skiold - Skrim 7-0

Etter en sårt tiltrengt fotballfri kveld onsdag satte jeg igjen kursen vestover torsdag kveld. Denne gangen var det Buskeruds administrasjonssenter Drammen som var målet, og etter å ha parkert utenfor Marienlyst stadion gikk jeg rundt hjørnet til Marienlyst kunstgress, hvor det skulle spilles sjettedivisjonskamp mellom Skiold og Skrim.

Ut fra tabellposisjon og antall innbyttere i lagoppstillingen hadde jeg en mistanke om at hjemmelaget var store favoritter i denne kampen, og jeg så snart at det aller meste kom til å skje foran gjestenes mål. Jeg hadde likevel innledningsvis plassert meg i motsatt ende av banen, og fikk derfra i det 13. minutt se Skiold gå opp i 1-0 på et hjørnespark.

En riktig fortjent ledelse, men selv om rødtrøyene fortsatte å dominere ute på kunstgresset som om vinteren er islagt, så lot flere mål vente på seg. Vi måtte vente helt til det var fem minutter igjen til pause, men da kom 2-0 som resultat av et angrep vi rundt femti som var til stede ikke kunne gjøre annet enn å applaudere.

2-0 var fortsatt stillinga da det ble pause, og begge lag trakk inn i garderobene. Jeg fant ut at også jeg skulle teste fasilitetene i sokkelen under hovedtribunen på stadionet like ved, og kom etter et svært nødvendig opphold ut igjen like før andre omgang tok til.

I pausen hadde den gamle Notodden-, Vindbjart-, Egersund- og Levanger-keeperen Nicolai Larsen Berg dukket opp, og etter at han under oppvarmingen hadde sett lagkameratene gå opp i 3-0 bare drøyt to minutter etter hvilen kom han etterhvert inn i Skiolds angrepsrekke og bidro sterkt i lagets videre gjennomføring av kampen.

4-0 kom like etter at timen var spilt, og i det 68. minutt hørte jeg en av vertskapets menn nevne ordet «tosifra» i feiringa etter at nevnte Larsen Berg hadde sendt dem opp i 5-0. Riktig så ille skulle det ikke bli, men Skrim slet nå med å i det hele tatt få passert midtstreken så helt urealistisk var det heller ikke.

Etter at Skiold gikk opp i 6-0 med ti minutter igjen av kampen hadde de faktisk to nettkjenninger til i sluttminuttene som begge ble annullert for offside til stor frustrasjon for de involverte. 

Da vi passerte nitti spilte minutter ropte dommeren at det var lagt til to minutter, og samtidig noterte jeg meg at Skrims forsvar på ingen måte gjorde jobben for seg selv veldig enkel da de drev og småspilte omtrent innenfor egen femmeter. På den annen side må det kanskje nevnes at mens de hadde ballen her klarte de iallfall å ikke miste den, for ikke lenge etter ble et forsøk på å komme seg ut stoppet, og ballen satt i mål uten at det ble dømt offside, så det sto 7-0!

Da kampen var over kommanderte dommeren spillerne til en organisert takkforkampen-linje, før alle fikk dra hver til sitt. Turen hjem til Kongsgårdmoen ble nok litt ekstra lang denne kvelden for blåtrøyene.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Skrim - Kjappen 0-1

Etter å ha tatt en liten ettermiddagsblund våknet jeg tirsdag ettermiddag og kikket ut på et rimelig trist vær. Skulle jeg virkelig orke å ta turen ut for å se fotball under disse forholdene? Heldigvis sjekket jeg værvarselet, og fant ut at kvelden skulle bli ganske fin, så jeg stakk innom Meny og skaffet meg litt middag, før kursen ble satt vestover og jeg etter halvanna time kunne parkere ved anlegget hvor det skulle spilles sjettedivisjonskamp mellom Skrim og Kjappen.

Etter at jeg forrige uke hadde fått tatt kunstgressbanen i idrettsparken til Kongsberg IF, så var det et naturlig neste trinn å nå skulle få tatt banen til den andre klubben i det som ofte omtales som Norges dårligste fotballby. Det som møtte meg etter å ha parkert var et svært anlegg med en friidrettsbane, et par haller av ulike typer, og ikke minst tre fulle 11-er kunstgressbaner! Veldig imponerende, og når de tre kunstgressbanene også var omkranset av en voll som ga publikum god sikt fra nesten alle vinkler nøler jeg ikke med å utpeke dette til et av de mest imponerende anleggene av denne typen jeg har besøkt.

Mens Skrim Silvers trente amerikansk fotball på friidrettsbanen ble det gjort klart til avspark nede på kunstgresset, og spente Skrim-spillere håpet nok at en noe bredere tropp enn gjestene fra Brakerøya, som alt hadde måttet trekke seg fra én kamp i årets serie, skulle sikre dem årets første trepoenger. Det skulle likevel vise seg at dette ble vanskeligere enn håpet, da begge lag hadde et ganske solid forsvar (eventuelt et litt vaklende angrep).

Foran omlag 15 tilskuere (samt et par-tre bikkjer) skjedde det svært lite nevneverdig i første omgang, bortsett fra at Kjappens målvakt (som for øvrig i stedet for den vanlige drikkeflaska mange keepere har liggende ved målet hadde mobiltelefon og snus liggende der) pådro seg et gult kort på grunn av protester for manglende dømming på holding ca 70 meter unna der han sto. Det sto dermed fortsatt 0-0 da lagene gikk til pause.

Etter pause fortsatte kampen mye i samme spor som før. Begge lag kom til ganske få sjanser, og de klarte ikke å utnytte disse til å virkelig utfordre motstandernes keeper. Jeg hadde nesten begynt å forberede meg på at min rundt 160 kamper lange rekke uten målløse kamper skulle ryke nå, men så kom det som fort kan ha vært årets mål i Buskerud-fotballen! Mens ballen gikk litt fram og tilbake i feltet foran Skrims mål, så endte den til slutt i retning en Kjappen-spiller som sto med ryggen mot målet. Han gjorde da det eneste riktige, og kasta beina i været i et spektakulært brassespark. Treffet var kanskje ikke helt optimalt, men ballen gikk i en fin bue over keeper før den snek seg under tverrliggeren og i mål til 0-1! Et kvarter igjen av kampen, og ville jubelscener.

Naturlig nok presset blåtrøyene fra Kongsbergs sørende voldsomt på inn mot slutten av kampen i håp om å i det minste få doblet årets poengfangst fra 1 til 2, men det ville seg ikke. De kom til noen anstendige sjanser, men da dagens dommer etter noen minutters overtid blåste av sto det fortsatt 0-1, og vertskapet måtte fortsatt se langt etter flere poeng i årets sesong.

Selv fant jeg tilbake til bilen, og satte kursen tilbake mot hovedstaden med unormalt få trafikale forstyrrelser pga veiarbeid.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.

Jondalen - Skrim 1-2

Hadde sett fram til en kveldstur til grensetraktene ved Halden denne onsdagskvelden, men plutselig tikket det inn melding om at kampen jeg hadde sett meg ut var flyttet fra Aspedammen til totalt uinteressante Risum. Jeg hev meg derfor rundt og lette etter alternativer, og så at kursen måtte settes vestover i stedet, med Jondalen utenfor Kongsberg som destinasjon. Etter knappe to timers kjøring og en pitstop i en varmmatdisk på Kongsberg kom jeg fram i god tid før avspark i sjettedivisjonskampen Jondalen - Skrim.

Like etter jeg kom dukket også kampens dommer opp, og han så raskt svært klar ut for å få satt i gang kampen, selv om klokka ikke var sju ennå. Bortelaget hadde dog trekt seg tilbake i garderoben, så han ble pent nødt å vente til den angitte tida før de dukket opp så han fikk tatt myntkast (med ryggen mot oss tilskuere!) og blåst i gang oppgjøret.

Første omgang ble ganske sjansefattig, men av de få sjansene som kom var det gjestene som hadde de klart største. Det var også de tilreisende som sto for mesteparten av klagingen på dømmingen, og dommeren måtte flere ganger bli ganske streng i stemmen for å få stoppet klagestrømmen. Skrims største sjanse i første omgang var kanskje da et innleggs-frispark ble stanget i stolpen.

Vi rundt femti som var tilstede fikk ikke se noen scoringer før hvilen, og jeg tuslet da dommeren blåste av omgangen bort til paviljongteltet hvor det var rigget til vaffeljern og sikret meg litt næring. Jeg var såvidt ferdig å spise da andre omgang ble satt i gang, og gikk og stilte meg bak Skrims mål.

Her tok det bare fire minutter før hjemmelaget vartet opp med et av kampens desidert fineste angrep, og 1-0-scoringen ble satt i nettet.

    

Etter dette tok Skrim mer og mer over ute på gressmatta, og alt 6-7 minutter etter scoringen jublet de for det de trodde var en utligning, men jubelen fikk en brå slutt da dommer strakte armen i været og markerte offside.

Det tok likevel ikke mange minuttene før blåtrøyene igjen kunne juble, og denne gangen fikk de juble ferdig. Et langt frispark snek seg forbi keeper og traff kneet til en spiller som på mystisk vis klarte å styre den i mål. 1-1 og like langt.

Mens jeg slet med skyer av blodsugere rundt legger og bak ører, så slet dommeren stadig med skyer av klagende spillere rundt seg. Etter vel halvspilt omgang kommanderte han en drikkepause for å se om det kunne roe gemyttene noe, og det gjorde det kanskje i fem minutter eller så.

Skrim var tross all klagingen fortsatt det førende laget, og i det 79. minutt fikk de igjen frispark fra langt hold, faktisk enda lenger denne gangen enn det de hadde scoret på tidligere i kampen. Også dette havnet hos en medspiller, og han klarte fra nesten liggende posisjon å skyte ballen forbi Jondals-keeperen, så plutselig var kampen snudd fra 1-0 til 1-2!

Jondalen prøvde febrilsk å få skapt noe i sluttminuttene, men når sant skal sies var Skrim nærmere 1-3 enn hva hjemmelaget var 2-2. Aller nærmest kom de kanskje da en spiller kom seg forbi keeper og deretter bommet på åpent mål i siste ordinære minutt. Da hjemmelaget på overtid fikk et frispark så jeg for meg at denne bommen kom til å plage ham voldsomt hvis det kom en utligning, men det slapp han. Da dommeren til slutt blåste av kunne de blå juble for seier, mens jeg kjørte hjemover og irriterte meg voldsomt over at myggsprayflaska mi hadde åpnet seg i lomma så halve låret mitt nå var impregnert med myggspray.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.