Greåker - Drøbak-Frogn 2 (4-2)

Hadde egentlig avskrevet muligheten for kamp denne tirsdagskvelden, men plutselig var jeg blitt ferdig med det jeg skulle gjøre tidligere enn jeg haded trodd, så da hoppa jeg etter en kjapp restemiddag i bilen og satte kursen sørover. Etter litt over en times kjøring ankom jeg Moa på grensen mellom Sarpsborg og Fredrikstad, hvor Greåker skulle møte Drøbak-Frogns andrelag.

Rakk å se meg litt rundt på anlegget før avspark, og ble spesielt imponert over trappa fra banen til garderobebygget. Som det ble påpekt på twitter: Den er nok seig etter 90 minutters fotballspill!

Da kampen kom i gang var det hjemmelaget som kom best ut fra startblokkene, og alt etter to og et halvt minutt ble 1-0 kontret inn.

Etter dette fikk den tilreisende DFI-supporteren med vuvuzela stort sett bare blåst i hornet for å feire reninger og klareringer, for Greåker fikk plenty med sjanser til å øke ledelsen. Dessverre for gråtrøyene var enten avslutningene for dårlige, eller i de tilfellene de ikke var det, så var Drøbak-keeperen for god.

Det straffer seg ofte å ikke utnytte mulighetene man får, og like etter første omgang var halvspilt fikk endelig han med vuvuzelaen mulighet til å bruke den til feiring. Et innlegg ble satt i mål, og vi var like langt. 1-1.

Fem minutter før pause toppet Greåkers ineffiktivitet seg, da de fikk tildelt straffe etter en nedriving i feltet på et frispark.

Straffesparket ble reddet, nok en god prestasjon av keeper (selv om han kanskje gikk ut fra streken ørlite tidlig)!

Lagene gikk til pause, og jeg gikk og testet de lokale vaflene. Siden min mor pleier å si at om man ikke har noe fint å si kan man være stille, så sier jeg ikke så mye mer om dem. Brusen var god.

Jeg noterte meg for øvrig at mens de tilreisende valgte å slite seg opp trappa til garderoben i pausen, så ble hjemmelagets menn sittende nede på banen. Om det var denne energisparinga som gjorde utslaget vet jeg ikke, men ganske nøyaktig fire minutter etter hvilen kom 2-1-scoringen på corner.

Etter 53 minutters spill kom så også 3-1, denne gangen på et presist slått frispark fra like utenfor hjørnet av sekstenmeteren.

Etter dette virket det som om hjemmelaget hadde kampen helt der de ville. De kontrollerte det meste, men etter hvert kom rødtrøyene mer inn i det igjen, og et par ganske gode sjanser ble like etter at jeg twitret at det virket som om Greåker hadde kontroll toppet med en cornerscoring med et kvarter igjen av kampen. 3-2.

Etter dette tok det litt fyr i kampen igjen, og i sluttminuttene hadde Drøbak-Frogn flere gode sjanser til å utligne, men til slutt kom en Greåker-spiller alene gjennom. Etter å ha rundet keeper stoppet han opp ved mållinja, og ventet noen sekunder før han hælsparket ballen over linja. Hadde dommer vært skikkelig tøff hadde han blåst av kampen mens kjekkasen sto og ventet, men dessverre ble det ikke blåst av før spillet var satt i gang igjen, og kampen endte dermed 4-2.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.

Lisleby - Greåker 2-1

Etter en hastig sammenrasket fredagsmiddag kastet jeg meg ut i helgerushet retning Østfold, for å se en kamp ved Glommas bredder. Etter litt overveielser fram og tilbake mellom to alternativer endte jeg med å plotte Sentralidrettsanlegget i Lisleby inn på Google Maps, for å se femtedivisjonsoppgjøret mellom naboene fra Lisleby og Greåker.

Ved ankomst til det tradisjonsrike anlegget ble jeg ønsket velkommen av en voldsom regnbyge, men den ga seg heldigvis i tide til avspark, og jeg inntok tribuna. Her vekslet jeg noen ord med det som virka som om det var store deler av styret i NFF Østfold, før jeg lette fram fotoutstyret.

I den lave kveldssola innså jeg snart at tribuna ikke var noe blivende sted, så jeg tusla bak Lislebys mål og sto ei stund, og fikk derfra se hjemmelaget ta grep om kampen. Da de etter 26 minutters spill tok ledelsen var det absolutt fortjent.

Vi kommer nå til kveldens noe pinlige hendelse. Jeg oppdaget plutselig ei som drev og trente på friidrettsanlegget bak mål, og ble så distrahert av henne at jeg ikke fikk med meg hva som skjedde på 2-0. 2-0 kom etter 33 minutters spill, men som sagt, jeg aner ikke hvordan.

Umiddelbart før pause fikk gjestene nytt håp, da et hjørnespark ble omsatt til scoring, og lagene gikk i garderoben med 2-1 på tavla.

Andre omgang ble uten de helt store hendelsene, faktisk er nok det mest nevneverdige at det kom en ny saftig regnbyge forbi, men like før kampen var ferdig ga den seg. Hjemmelaget var nok nærmere å øke sin ledelse enn hva gjestene var å utligne, så den helt store spenningen uteble.

Nærmest scoring kom vi nok like før full tid, da hjemmelaget faktisk fikk ballen i mål, men dommeren blåste for et eller annet (sannsynligvis angrep på keeper) og det ble ikke registrert noen scoring.

Da dommeren blåste av sto det fortsatt 2-1, og hjemmelaget kunne juble for tre poeng. Jeg gikk for å pakke sammen fotoutstyret, og jaggu dukket ikke en med-groundhopper også opp og hilste på. Alltid hyggelig å møte andre som er ute i samme ærend!

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.