Elverum - Raufoss 2 (2-1)

Etter å ha forlatt dagens første kamp suste jeg nordover langs E6 før jeg svingte av på Kolomoen, og etterhvert kom jeg til Elverum. Google Maps ledet meg smertefritt fram til stadionområdet, og jeg parkerte ved ungdomsskola og spaserte ned til stadion. Her fikk jeg se et flott lite anlegg med en overbygd tribune på den ene langsiden, noe som gledet meg stort ettersom det var noen skumle skyer i sør. Dagens kamp var mellom Elverums a-lag og Raufoss' andrelag, i tredjedivisjon.

Etter å ha kjøpt billett og registrert meg for smittesporing innså jeg at i dag ble det nok å se mesteparten av kampen sittende på tribuneplass, noe som egentlig var like greit, regnfaren tatt i betraktning. Jeg sjekket inn i Futbology-appen, og fikk til min store overraskelse badge for komplett 3. divisjon avdeling 1.

Ute på banen tok det bare tjue sekunder før første sjanse kom, da en ball strøk tverrliggeren over Raufoss-keeperen og forsvant bak mål. De hvitkledde fortsatte å være det førende laget, men det tok over et kvarter før vi fikk det første målet, og da var det en lobb nesten fra midtbanen som seilte over keeper og i mål til 1-0.

Om det var hjemme- eller bortesupportere som sto bak vet jeg ikke, men jeg oppdaget plutselig at noen hadde dekorert tribunen på motsatt side med flagget til Sierra Leone, så jeg antar en av spillerne var derfra. Omtrent samtidig som jeg merket dette merket jeg også at det faktisk var syngende hjemmesupportere tilstede. Dessverre sto de i motsatt ende av hovedtribunen fra meg, så jeg slet litt med å høre hva de sang.

Etter den store hjemmedominansen i starten av kampen hadde gjestene kommet noe mer med etter hvert, men drøyt fem minutter før pause var det igjen hjemmelaget som kunne juble, da ballen endte i mål etter et frispark. Denne gangen fikk jubelen dog en brå slutt, da det viste seg at assistentdommeren hadde flagget i været.

Noen minutter senere fikk så en av de helgule fri sikt til krysset, og sendte avgårde et missil i den retningen som ingen kunne stoppe. 1-1, noe som også ble pauseresultatet.

Jeg benyttet pausen til å inspisere pølsebua, før jeg igjen inntok tribunen og fikk se hjemmesupporterne flagge sine helter tilbake på banen etter et kvarters hvile. Igjen kom det raskt en stor sjanse, da det etter tre minutters spill ble blåst straffespark. Tross litt ventetid pga skade på Elverums kaptein i situasjonen som ga straffe ble den ekspedert i mål, og det sto 2-1.

Hadde Elverum vært det førende laget i første omgang, så var dominansen total de første 30 minuttene av andre omgang. Østerdølene gjorde omtrent som de ville, mens totningene løp etter. Raufoss-keeperen var meget god og sørget ved flere anledninger for at det ikke ble scoret flere mål, og da kampen begynte å dra seg mot slutten så jeg for meg at hjemmelaget ville bli hardt straffet for ineffektiviteten sin. Gultrøyene mobiliserte voldsomt de siste minuttene og inn i overtiden, men heller ikke de lyktes i å få flere mål, og kampen endte dermed 2-1, til stor glede for flesteparten av de frammøtte.

Det feires pic.twitter.com/ls5N9CtwmQ

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) August 14, 2021

Flere bilder fra kampen kan du se på Google Photos

Hønefoss - Elverum 3-2

Etter dagens første kamp tok jeg turen vestover langs E16, og etter en pitstop like utenfor Jevnaker kom jeg fram til Hønefoss og AKA Arena, hvor et av tidenes raskeste fall fra øverste til fjerde nivå i norsk fotball var i ferd med å fullbyrdes. På forhånd antok jeg at Elverum virkelig kom til å være gira på å vinne denne kampen, da de med seier ville ha et slags heng på opprykkskvalikplassen. HBK på sin side, var alt fortapte, og hadde intet annet enn ære å spille for.

Da kampen startet passet det som skjedde på banen fint inn i mine forventninger. Elverum skapte flere store sjanser, og da de etter 17 minutter tok ledelsen var det en av tidenes mest fortjente scoringer.

Det som skjedde deretter var noe av det merkeligste jeg har sett på en fotballbane. Østerdølene sovnet helt, og ikke bare slapp hjemmelaget inn i kampen igjen, men lot dem regelrett overta helt alt som skjedde ute på kunstgresset. Da halvtimen var spilt kom en noe heldig utligning, men da 2-1 kom fem minutter før pause, så var det rett og slett helt på sin plass.

Pausen brukte jeg til å skaffe meg en vaffel som var fullt på høyde med det beste i breddefotballen! Hønefoss er kanskje i sportslig krise, men på vaffelfronten leverer de! Fikk også hilst på Holeværingen-trener Frode Røste, som sto rett bak meg på tribuna og plutselig syntes han kjente igjen bakhodet mitt. Veldig trivelig!

Hønefoss er kanskje i sportslig krise, men på vaffelfronten gjør de det jævlig bra! pic.twitter.com/bUJC3yFJo4

— Marius Helgå (@MariusHelgaa) October 14, 2018

Da andre omgang kom i gang var jeg spent på om Elverums trener hahdde fått brukt pausen til å vekke spillerne sine, men etter tre minutter ble det klart at det hadde han ikke gjort. Et forsøk på en kort variant på et frispark fra siden av Hønefoss' sekstenmeter endte med kontring, manglende klarering, og scoring!

Resten av andre omgang ble mer jevnspilt enn første hadde vært, men uten at Elverum-spillerne lot til å være i stand til å score igjen. Hjemmelagets menn, på sin side, lot til å være svært fornøyde med tomålsledelsen de hadde opparbeidet seg. Etter 57 minutter kom det et reduseringsmål fra Elverum, mer eller mindre ut av ingenting, men det ble med det.

Gjestene prøvde og prøvde å etablere et press som kunne føre til scoring, men stadig ble det gjort enkle feil, eller man valgte alt for vanskelige varianter, resultatet var uansett det samme, man mistet ballen, og HBK kunne nok en gang prøve å kontre.

Etter at tremålsscorer Hoven ikke overraskende var kåret til kampens spiller (Lurer på hvor han havner til neste år), og fire nervepirrende tilleggsminutter var det klart at Hønefoss endelig hadde tatt en trepoenger igjen, og spillerne kunne feire sammen med de 23 på «Fosseberget»s felt, og resten av de 667 som hadde kjøpt billett.  (I  hvert fall de av dem som var til stede, det tror jeg ikke var mer enn 4-500 i beste fall).