Like etter vi hadde kommet dukket også den rogalandske banehopperen Martin opp, og plutselig var også Odd-supporter Alexander der, så da var vi hele fire Futbology-brukere som hadde sjekket inn for å se kampen. I tillegg til oss var det også 20-25 andre, og etter avspark var tatt tok det bare 100 sekunder før ballen lå i mål til 0-1 etter en corner.
Hjemmelagets menn var definitivt ikke utspilte selv om de havnet under tidlig, men omgangen ble nesten halvspilt før de slo tilbake og utlignet til 1-1. I det min stoppeklokke passerte 24:00 kom også 2-1, og igjen var det et hjørnespark som lå bak.
Etter å ha snudd kampen tok de blåhvite fra bøkeskogen mer eller mindre helt over, og i det 29. minutt vartet de opp med en nydelig lobb over keeper som ga 3-1. Da også 4-1 kom et par minutter før pause trodde jeg det hele var avgjort, men jammen klarte ikke Flint 3 å redusere til 4-2 akkurat i det vi gikk inn i overtida.
Det sto dermed fortsatt 4-2 da lagene samlet seg for en kjapp pauseprat, mens dommeren småjogget i retning garderoben. Da han kom tilbake sto alt spillerne klare, så kampen kom raskt i gang. Flint var nå langt mer på hugget enn i siste del av første omgang, og etter 8 minutter vant de et straffespark som ble ekspedert i mål til 4-3.
Utover i kampen virket det på meg som om hjemmelaget hadde en del spillere som var vant med å ha assistentdommere i kampene de spilte, for det ble etter hvert ganske mye klaging på dommerens avgjørelser. Han valgte å la det aller meste prelle av, men det ble delt ut noen gule kort. Tross frustrasjonen fortsatte forsøkene på å få avgjort kampen, og i det 64. spilleminutt kom 5-3. Nå måtte det da være klart at alle tre poengene ble igjen her?
Neida, Flint fortsatte å prøve å få med seg noe, og med to kjappe scoringer etter 76 og 80 minutter sto det plutselig 5-5! Alt var dukket for en helt episk avslutning på kampen.
Det ble faktisk flere store muligheter begge veier, men ballen ville ikke i mål flere ganger, og det var dermed 22 mellomfornøyde spillere som kunne takke hverandre for kampen da dommeren blåste av. Det hele hadde endt 5-5, og dermed ble det bare ett poeng til hvert av lagene.
Erlend og jeg takket de andre to for selskapet, fant tilbake til bilen, og tok fatt på ferden tilbake mot hovedstaden. På veien ble vi selvsagt rammet av noen av de obligatoriske omkjøringene på E18, men vi var da i hus i god tid før midnatt likevel.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar