Imås - Østre Agder 2-5

Etter å ha forlatt kampen på Lunderød ventet en relativt kort kjøretur til neste kamp. Da jeg kom fram svingte jeg inn til stadion like bak Oddvar, så Google hadde nok rett i at kjøretiden var den samme uansett rutevalg. Det var overraskende både hvor mye mørkere det hadde blitt i løpet av de tjue minuttene i bilen, men også hvor mye dårligere været var blitt nå foran «seriefinalen» i sjettedivisjon avdeling 4 mellom Imås og Østre Agder, eller Risør/Gjerstad/Tvedestrand/Vegårshei 2 som de heter i NFFs terminlister.

Gjennom tette byger så jeg flomlysene lyse opp en kunstgressbane omgitt av et gjerde ganske nært, og umiddelbart så publikumsfasilitetene ganske kummerlige ut med et lite skogholt bak en mur langs deler av den sida publikum kunne oppholde seg på. Heldigvis slapp folk innenfor gjerdet, og det var etterhvert riktig så folksomt her foran kampen som fort kunne avgjøre hvilket av de to lagene som spiller femtedivisjon neste år.

Også denne kampen startet med litt fram og tilbake, før et langt innlegg traff et hode litt utenfor sekstenmeteren og ble vippet i en fin bue over keeperen og i mål. 1-0, og stor jubel blant de som heiet på hjemmelaget som nå var 5 poeng foran på «livetabellen».

Jeg gjorde nå omtrent halvveis ut i første omgang et forsøk på å telle de frammøtte, og kom fram til at det må ha vært rundt 250 mennesker til stede, og ut fra mengden klubbeffekter var det ikke bare en solid mengde bortesupportere, men også ganske mange nysgjerrige fra andre klubber i divisjonen som ville få med seg hvem som tok det som kunne vise seg å være siste stikk i opprykkskampen.

De nevnte bortesupporterne fikk etter 32 minutter av kampen endelig grunn til å juble, og både trykklufthorn og annet ble tatt i bruk da det skulle jubles for utligning til 1-1.

Det var fortsatt bare ett mål til hvert lag da de involverte gikk til pause, og da jeg like etter at kampen var startet opp igjen skaffet meg en vaffel skjønte jeg at det var i ferd med å gå tomt både for pølser og vafler, så dette måtte ha blitt en suksess for arrangørene selv om det var gratis inngang.

Etter hvilen var det gjestene fra de østlige utpostene i fylket som kom best i gang, og det var absolutt fortjent da 1-2 kom etter syv minutters spill. De sortkledde fortsatte å male på, og med 58:15 på min stoppeklokke gikk ballen igjen i mål, denne gang i ettervirkningene etter et innkast.

I det 72. minutt så så kampen ut til å være avgjort da gjestene økte til 1-4, men fem minutter senere kom en redusering som fikk oss til å tro at spenningen kanskje ikke var død likevel. Håpet levde dog bare i ett minutt før 2-4 ble til 2-5 og lufta mer eller mindre gikk ut av blåtrøyene.

Imås skal ha all ære for at selv om det så ganske håpløst ut, så fortsatte de å prøve. Bortelaget så likevel ut til å ha ganske god kontroll, og blokkeringer og klareringer ble feiret som om de var scoringer. Da dommeren etter noen fuktige overtidsminutter blåste av ble det så stor jubel hos de ferske serielederne. Nå gjelder det bare å forsvare ett poengs ledelse de tre siste rundene, så kan det jubles enda mer i Risør, Gjerstad, Tvedestrand og på Vegårshei.

Jeg tok en visitt innom den lokale burgersjappa før jeg igjen la ut på ferd hjemover med håp om å være hjemme i en relativt folkelig tid. Dessverre ble denne planen skadeskutt da jeg i Telemark ble så trøtt at jeg ved Langangen måtte svinge av og sove noen timer før jeg fortsatte, så jeg skjønte at lørdagens korpsseminar kom til å bli en seig affære.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.