Anneberg - Mölndal 5-0

Siste ledige lørdag før jul, cupfinale i Oslo, og alt duket for en fin fotballdag. Jeg hadde klart å kvitte meg med cupfinalebilletten min, så etter å ha kommet meg tidlig ut av senga plukket jeg opp Sören og hans bedre halvdel, og satte kursen sørover. I Moss svingte vi innom fergekaia og plukket opp Mads som hadde stått opp enda tidligere, før ferden fortsatte sørover mot Götaland. Etter et par pitstop for å få ut litt pant og inn litt andre varer passerte vi länsgrensa mot Halland, og svingte inn foran kunstgressbanen på Tingbergsvallen hvor det skulle spilles treningskamp mellom Annebergs IF og IF Mölndal Fotboll.

Jeg hadde jo tidligere besøkt hovedarenaen her i Kungsbacka som lå helt inntil denne banen, men siden anlegget var splittet i Futbology-appen var det et enkelt valg å bytte hit da den kampen vi opprinnelig hadde tenkt å se ble avlyst dagen før fordi bortelaget ikke kunne stille. Det som møtte oss var en ganske generisk bane uten noen fasiliteter, bortsett fra at tavla med stadionur og informasjon om stillingen som egentlig sto på gress-stadionets område var vendbar og nå var snudd hit mot denne banen. Meget smart løsning!

Da kampen kom i gang trøblet nevnte lystavle litt, men man fikk den etterhvert til å gå, men da med litt forsinkelse på tidtakinga. Min stoppeklokke var akkurat kommet til to spilte minutter da hjemmelaget satte inn 1-0 til stor jubel fra de blåkledde.

Apropos blåkledde, mens tre av oss tilreisende nordmenn uforvarende hadde godt synlige plagg i gjestenes røde farger, så Sören med sine Wolfsburg-grønne lue og votter ut til å være supporter av hjemmelagets keeper. Ute på banen leverte de med røde shorts ikke så aller verst, men det ble litt lite sluttprodukt av det, og etter 21 minutters spill ble de igjen straffet da Anneberg satte inn 2-0.

I det 28. minutt fikk vi så dagens fineste scoring da et supert skudd gikk inn til 3-0, og det var absolutt ikke ufortjent med en solid ledelse til «hjemmelaget» (som egentlig holder til litt nordøst for Kungsbacka, men hadde leid seg inn på kunstgresset her i kommunesenteret for å få kjørt en treningskamp), men samtidig syntes jeg gjestene fra nabolänet hadde fått ganske dårlig betalt for sine prestasjoner når de ikke hadde fått noen scoringer.

3-0 sto seg til pause, og til vår store glede så vi dommeren hive av seg jakken igjen alt etter 6-7 minutter, så det ble en kort hvil før kampen fortsatte. Noen virkelig nevneverdige episoder fikk vi ikke utover i andre omgang heller. Etter drøye ti minutters spill økte hjemmelaget til 4-0 etter en fin soloprestasjon, før det virkelig ble jubel blant de noenogtjue tilskuerne da flomlysene endelig kom på etter en drøy time.

Om det var det at spillerne nå så hverandre som gjorde at det dabbet litt av vet jeg ikke, men vi måtte vente helt til det 81. minutt før hjemmelaget igjen scoret, og det sto 5-0.

Mads mente bortelagets navn hørtes litt for mye ut som Mjøndalen for hans smak, så da kampen endte 5-0 var han godt fornøyd med det tross at han med rød jakke definitivt så ut som en bortesupporter. Vi hoppet igjen inn i groundhoppingmobilen, og tok på ny fatt på E6, denne gang nordover.

Etter et par nye pitstop (Spareribs og churros er aldri feil, og dessuten måtte det jo shoppes litt på Nordby før grensa ble krysset) dumpet vi igjen Mads i Moss, og kjørte mot en tilsynelatende uendelig strøm av busser med glade østfoldinger i motsatt kjørefelt inn til hovedstaden igjen hvor kvelden kunne avsluttes med en bedre middag etter en finfin fotballørdag.

Litt fler bilder fra kampen kan du se på Google photos.