Tromsdalen - Jerv 0-1

Søndag morgen var det igjen ut på tur, og etter en noe shaky flytur landet jeg på Langnes, og ble plukket opp av Jon-Vidar som tok meg med inn til fastlandet. Mens han lette etter parkeringsplass stormet jeg inn på arenaen hvor det skulle spilles kvalikplass mellom andreplassene i de to avdelingene i andredivisjon, Tromsdalen og Jerv.

Det var ikke spilt mer enn 10 sekunder da jeg inntok tribuna, og etter å ha tatt panoramabildet dere ser over tok jeg plass sammen med Henrik som også ville se om dalingene var i stand til å utnytte bedre opprykkssjansen de ikke fikk brukt mot Lyn i fjor. Innledningsvis så det slett ikke så verst ut for blåtrøyene på den stadig mer snødekte kunstgressmatta, og etter et drøyt kvarter endte ballen i mål etter et frispark nesten fra hjørneflagget.

Dessverre for hjemmefansen annullerte dommeren scoringen for en hendelse i feltet, og like etter sendte han i tillegg spillerne i garderoben mens brøytemannskapene måtte trå til og fjerne snø fra banen. Det ble over ti minutter stopp i spillet, men heldigvis sluttet det også å snø nå, så det var håp om bedre forhold framover.

Jerv-trener Bohinen måtte ha brukt stoppet i spillet godt, for da spillerne var tilbake på banen igjen tok sørlendingene mer over. Kanskje de var motivert av NTF-sjef Jens Haugland som også hadde dukket opp, iført en caps som om man myste litt hadde Jervs farger? Det sto likevel fortsatt 0-0 da dommeren etter hele 13 overtidsminutter blåste av første omgang.

Det hadde begynt å snø litt igjen mot slutten av omgangen, noe som gjorde det enda mer fristende å skaffe seg en vaffel i pausen. At denne attpåtil var litt varm så man fikk gjenopplivet fingertuppene litt var ekstra herlig, så det var med nye krefter jeg etter å ha sagt takk for sist til Jerv-boss Jon Ole igjen stablet meg opp på den snødekte tribuna for å se andre omgang.

Fem minutter inn i omgangen sto jeg akkurat og avla rapport til 4-4-2 Radiosporten da det plutselig ble en totalkollaps i TUIL-forsvaret. Jervs spillere og de få supporterne som var på stadion kunne juble for å ha tatt ledelsen 0-1, til stor fortvilelse for hjemmesupporterne.

Jerv hadde nå en svært god periode, og mens vaktene på tribuna hadde sin fulle hyre med å kjefte på unger som kastet snøballer mot banen, og den gamle TIL-keeperen Gudmund Kongshavn holdt på å påføre seg store skader da han skled i trappa, så hadde TUILs spillere sin fulle hyre med å unngå flere baklengsmål. De så likevel ut til å være i ferd med å ri av stormen da dommeren med under ti minutter igjen av ordinær tid ga gultrøyene et straffespark. Straffen ble reddet, og da returen ble hamret i mål hadde dommeren blåst, sannsynligvis fordi han som satte den inn hadde vært for tidlig inne i feltet.

I sluttminuttene kom Tromsdalen til noen helt ville sjanser, men da fem lange overtidsminutter var slutt sto det fortsatt 0-1, og Jerv kan bruke den neste uka til å forberede seg til returoppgjøret med ett måls forsprang.

Jeg tok nå med meg Henrik og hans Brøndby-supporterkompis Absalon og fant igjen Jon-Vidar, som effektivt ekspederte oss i retning Alfheim stadion hvor vi skulle se kampen som var grunn til at jeg hadde tatt turen nordover denne novembersøndagen.