søndag 9. juli 2023

Kalmar - Elfsborg 0-4

Ny dag, og tid for kanskje den kampen på denne lille europaturneen jeg hadde gleda meg mest til. Etter først å ha kjørt og fått i meg en bedre lunsj på Öland kjørte jeg tilbake til fastlandet, og fant fram til Guldfågeln arena hvor det skulle spilles allsvenskan-kamp mellom Kalmar og mitt lag i svensk fotball, IF Elfsborg.


Etter å ha parkert inntok jeg stadion, og selvsagt kom jeg fram til inngangen like etter en av supporterbussene fra Borås, så jeg måtte stå litt i kø før jeg kom fram til han som skulle tafse på meg for å sjekke at jeg ikke hadde noe pyroteknikk eller andre uhumskheter med meg inn på stadion. Etter å ha kommet meg forbi sjekkpunktet var det bare å forsere noen trapper, så var jeg på plass på bortaläktaren sammen med andre fans av «di gule».

Rett før kampstart brøt det ut stor jubel på bortefeltet, da det ble klart at serieleder fram til nå, Malmö, hadde gått på en smell og tapt sin kamp mot Mjällby. Dette betød at med seier her i dag ville Elfsborg overta serieledelsen, så dermed var presset på karene fra Västergötland foran kampen her på dette flotte stadionet. (Borteseksjonen vil jeg faktisk kategorisere som en av de aller beste jeg har besøkt).

Alt fra start gjorde Guliganerna seg bemerket, og det ble kjørt i gang en av mine favoritt-Elfsborg-sanger. Til tonene av «Vi er gulsvarta Elfsborg» malte de gulkledde ute på gresset på, men lenge uten at det ble noe resultat.


Like før halvtimen var spilt smalt det endelig. På feltet var vi gått over til å synge «Eleganterna, visa hjärta, gör oss stolta nu», og det var nettopp det som skjedde i motsatt ende av banen der ballen ble satt i mål til 0-1! Det var bare en ting å gjøre: Fortsette med samme sangen ei stund til!


0-1 sto seg inn mot pause, og jeg hadde egentlig begynt å forberede meg på et lite avbrekk da den gamle Glimt-keeperen Ricardo Friedrich på overtid gikk totalt i svart og foretok en takling som gjorde at han slapp å spille andreomgangen. Det ble riktignok ikke mål på det påfølgende frisparket, men det var med stor optimisme vi tok pause mens «Alla rensar fisk i Göteborg» lød fra tribunen som en påminning om hva som venter neste helg.


Etter pausen startet IFE igjen bra, og da 0-2 kom i det 52. minutt var det bare å slippe jubelen løs! Nå kunne det da vel ikke gå galt mot ti mann?
De få sjansene Kalmar kom til ble enkelt ryddet unna, og samtidig presset og presset Elfsborg på, så da først 0-3 kom med et lite kvarter igjen av kampen, og like etter 0-4, så var det alt annet enn ufortjent. Hjemmepublikummet begynte etterhvert å forsvinne fra stadion, mens i vår ende av banen var det ingen som gikk! Da dommeren et par minutter på overtid blåste av sto det fortsatt 0-4, og Elfsborg var på tabelltoppen!


Det ble selvsagt en relativt solid feiring sammen med spillerne, før de kunne gå i garderoben ledsaget av klare meldinger om hva som var forventet mot IFK Göteborg i det såkalte västderbyet neste helg. «Vi vinner guld och Blåvitt åker ur» var omkvedet her.

Da jeg til slutt forlot stadion møtte jeg igjen Bjørn-Christian som også her hadde skaffet seg fotoakkreditering og ordnet noen prima kampbilder og vi ønsket hverandre lykke til videre på ferden, som heretter gikk i litt forskjellige retninger. På vei vekk la jeg merke til at designet på sida av Elfsborgs spillerbuss klokelig nok hadde plass til flere årstall…


1 kommentar: