Skaubygda - Holmlia 2 (9-1)

Vel hjemme fra «Slaget om Nord-Norge» kasta jeg meg i bilen i retning Nesodden, for å se litt åttendedivisjonsfotball på noe i våre dager så sjeldent som en grusbane. «Dalbanen», som er Skaubygdas hjemmebane tror jeg faktisk er den første grusbanen jeg ser seniorfotball på siden jeg så Åga - Mosjøen hjemme på Hauknes i 1996!

Kom fram akkurat i tide til avspark, men det tok nesten ti minutter før jeg og de knapt ti andre publikkummerne fikk se det første målet. Det var hjemmelaget som fikk æren av å åpne ballet da gjestenes Frode Bjerke overlistet bakrekka til Holmlia og alene med keeper ikke gjorde noen feil.

Samme mann fikk på nytt sjansen etter 18 minutter, men denne gangen må jeg innrømme at jeg er veldig i tvil om målet hadde blitt tellende dersom kampen hadde blitt spilt med assistentdommere. Min posisjon var ikke veldig god, men det så veldig ut som om han var offside denne gangen.

Like etter det var spilt 28 minutter fullførte så Bjerke, som de to foregående sesongene spilte M33-oldboys, hat-tricket sitt. Imponerende!

Bare et par minutter senere kom 4-0 på frispark, og det ble nå ganske klart at resten av kampen ikke kom til å handle om annet enn hvor stor seieren skulle bli.

Etter drøye 35 minutter gjorde Skaubygdas nr 11 en kjempeinnsats, og avsluttet det hele med et kanonskudd fra drøye tjue meter. 5-0.

7 minuter før pause fikk hjemmelaget igjen satt et frispark rett i mål, og 6-0 holdt seg til pause.

Pausen var rekordraskt overstått, det tok nok ikke mer enn 7 minutter før dommeren igjen blåste igang kampen, og om pausen var rekordrask var det neste målet til hjemmelaget ikke noe dårligere. Omlag 20 sekunder tok det før det sto 7-0, og da var det kanskje ikke så rart at vi fikk en liten banestorming (selv om banestormeren neppe var mer enn to år, og kontant ble plukket av banen igjen av sin mor).

Like før kvarteret var spilt etter hvilen kom så 8-0, da hjemmelaget fikk et straffespark.

Holmlia var egentlig ikke så dårlige som det kan virke ut fra tallenes tale, og de hadde nå sin beste periode i kampen. Ikke lenge etter en stor sjanse som endte med et skudd i tverrliggeren ble en av spissene felt innenfor sekstenmeteren, og den andre straffen for dagen gikk til de rødkledde og ble enkelt konvertert til dagens trøstemål.

Slik det skal være i en gruskamp kom det en del taklinger av typen som gjør at pyrisept-flaska nok måtte fram etter kampen, men det var på ingen måte en stygg kamp. Det ble likevel delt ut noen gule kort, men dette skyldtes nok først og fremst at nivået på spillerne i åttendedivisjon ikke er allverden, og ikke vond vilje.

Ti minutter før kampen var ferdig fyrte en blåkledd spiller av et skudd som traff tverra, spratt ned, og så ut. For meg så det umiddelbart ut som om den var inne, men dette var nok umulig for dommer å avgjøre, og det ble spilt videre. Skaubygda kloret seg fast innenfor sekstenmeteren og scoringen kom likevel bare noen sekunder senere. 9-1.

Så, like før slutt fikk hjemmelaget sjansen til å gjøre tosifret. Det ble ropt etter en spiller som ikke hadde scoret for laget ennå, og han kom for å ta straffesparket. Dommeren måtte før han var klar diskutere et eller annet med en annen spiller, noe stakkaren som skulle ta straffen ikke fikk med seg, så han skjøt den i mål, bare for å få beskjed om at siden dommer ikke hadde blåst gjaldt det ikke og han måtte ta den på nytt.

Ikke overraskende ble presset for stort da han skulle ta den på nytt, og denne gangen gikk den rett på keeper, og 9-1 ble dermed sluttresultatet i en underholdende, men alt annet enn fartsfylt kamp.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.