Jeg heiv meg i bilen, kjørte tvers gjennom Lørenskog, og svinga opp der jeg trodde jeg skulle, og havna rett på banen, som var ny for meg. Idyllisk beliggende ved en bekk (Ut fra gatenavnet sannsynligvis Sandbekken), og med en nydelig gressbakke med en tretribune i lå det en finfin kunstgressmatte, hvor begge lags spillere var i full gang med oppvarming.
På tribuna kjente jeg igjen flere jeg hadde sett på lørdagens kamp på Opakermoen, så det var tydelig at de fleste tilskuerne var tilreisende fra Funnefoss og Vormsund, som var kommet for å støtte sine nest beste menn. Tilstede på tribuna var også noen av FuVos alags-spillere, som brukte fridagen til å se hva b-laget kunne prestere.
Gjestene kom best i gang, og det var ikke annet enn velfortjent da de etter et lite kvarter satte inn 0-1. Like etter dette kom kampens første virkelige drama. Gjestenes keeper var, som han sa det selv på tribuna etterpå, på bærtur, og fem meter utenfor sekstenmeteren slang han armene i været og stoppet ballen da en av de rødkledde prøvde å chippe den over ham og i mål. Rødt kort, og FuVo måtte sende en utespiller i mål da det er heller dårlig med reservekeepere på dette nivået.Siden det var en varm og fin dag kommanderte dommeren alle til drikkepause etter halvspilt omgang, og like etter denne klarte FuVo-spillerne, nå i undertall, å øke ledelsen etter en situasjon hvor hjemmelagets forsvar sørget for at mitt postulat om at «det lønner seg ofte å klarere» nok en gang ble bevist. Siden ballen aldri forsvant ut av feltet lot en av de for anledningen blåkledde seg ikke be to ganger, og skrudde ballen pent dit det alltid er ledig: Krysset.
Før det ble pause var det mye diskusjoner på tribuna om reglene for karantener. Ville den utviste keeperen få en eller to kamper utestengelse, og ville han måtte sone i B-kamp, eller kunne han også sone i A-kamper (og hva med C-kamper?) var spørsmål som ble ivrig debattert. Debatt ble det like før dommeren blåste av omgangen også mellom en av de tilreisende tilskuerne og en av hjemmelagets spillere, da førstnevnte ropte til dommeren at han måtte gi gult for å sparke bort ballen, og i retur fikk høre fra spilleren som hevda at han sparka ballen i det det ble blåst at «du har ingen ting med kampen å gjøre!»
Muligens til frustrasjon for den lille jenta med sykkelhjelm som taktfast ropte «Heia de røde!» sto 0-2 seg til pause, og jeg var spent da lagene kom tilbake på banen om Kurland kunne være i stand til å utnytte at FuVo hadde ti mann på banen, og at ingen av dem var keeper.
Første halvdel av omgangen var det svært lite som tydet på at dette kunne snu. Det var i det hele tatt lite som tydet på at det pågikk en fotballkamp. Jeg vil strekke det så langt som til å si at minuttene fra 45 til 65 muligens er noe av det traurigste jeg har sett på en fotballbane!
Rett før dommeren sendte spillerne til ny drikkepause kom så noe som var veldig betegnende for Kurlands kamp. Etter et flott hjørnespark satt avslutninga i tverrliggeren, og returen ble elegant kontret i motsatt mål av FuVo. 0-3.
Dette ga begge lag ny inspirasjon, og resten av kampen ble det litt trøkk i, og da reduseringen endelig satt med knapt ti minutter igjen var det for den nøytrale tilskuer håp om en avslutning med fullt kok.
Litt kok ble, det men ikke av den sportslige sorten. Først gikk det noen meldinger mellom de to lags trenerbenker knyttet til hvorvidt man skulle bidra til å få satt spillet i gang igjen eller ikke når dommeren blåste, og like etter kom det en situasjon med litt knuffing som endte med at involverte fra begge lag fikk gult kort.
Ca etter 90 minutter kom også 2-3, og FuVo var nå litt rystet, men Kurland hadde ikke mer å by på, og det presset de prøvde å sette opp ut kampen ble for lite og for sent, så 2-3 ble også sluttresultatet i en tidvis ganske underholdende (og tidvis altså utrolig lite underholdende) kamp.
Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar