Herkules - Storm 2 (6-3)

Jeg hadde endelig sett meg ut en kveld for et besøk til en av de få banene i Grenlandsområdet jeg fortsatt manglet, og plukket etter jobb opp Jon Are og satte kursen sørvestover. Litt etter Drammen havnet vi i en forferdelig trafikkork, og innså at vi neppe kom til å rekke kampstart. I Horten ble André plukket opp, og tross at resten av ferden gikk smooth var femtedivisjonskampen mellom Herkules og andrelaget til Storm alt i gang da vi parkerte ved banen.

Da vi gikk ut av bilen så det ut til at det ene laget akkurat scoret, men forbauselsen var stor da jeg fant ut at tross at det bare var spilt 12 minutter sto det allerede 2-1 til det gulgrønne hjemmelaget! Apropos gulgrønt, rett etter jeg hadde tatt plass bakerst på tribuna fikk jeg fra min fagforeningskamerat Magnus som bor like ved banen overrakt en caps med hjemmelagets logo og farger! En fin markering av at jeg nå hadde fullført 5. divisjon i Telemark.

Jeg sto og tenkte at det hadde vært litt typisk om kampen endte uten flere mål etter at jeg hadde ankommet, men det skulle vise seg at denne frykten hadde vært bortkastet. Etter ca 19 minutters spill kom 3-1, før vertskapet fortsatte sin dominans og økte til 4-1 etter rundt 25 minutter av kampen.

Tross at det meste handlet om Herkules (Som lokalt ikke uttales slik man vanligvis sier navnet på den greske sagnhelten, med trykket foran, men mer som Herkules med tyngden midt i, eller ofte bare forkortet til 'kules) kom gjestene fra andre sida av elva stadig med noen besøk i motsatt ende av banen, og under ett av disse dømte dommeren straffespark til blåtrøyene. Straffen ble hamret i tverra og inn, og dermed sto det 4-2 etter ca 32 minutter av kampen.

Etter at sola var gått ned fikk vi ikke flere scoringer i første omgang, og det sto dermed fortsatt 4-2 da vi litt over 50 frammøtte fikk se lagene gå til pause. Etter hvilen var det ikke engang spilt 10 minutter da de gulgrønne igjen fikk ballen i nettet, men dette ble korrekt annullert for offside.

Storm-laget, som i store deler av første omgang hadde sett ganske ferdige ut hevet seg etter dette en hel del, og det var på ingen måte ufortjent da de med 57:45 på min stoppeklokke på ny reduserte. Med 4-3 var det definitivt ny spenning i kampen, og det så lenge ut som om også en utligning skulle kunne komme når som helst.

Herkules klarte å ri av stormen (wøh høh høh), og etter en corner rett før det var spilt en halvtime av andre omgang kunne de juble for å ha økt ledelsen til 5-3. Ti minutter senere kom også spikeren i kista da 6-3 ble satt inn på spektakulært vis etter et frispark!

Etter flere overtidsminutter ble kampen blåst av, og jeg kunne ta med mine passasjerer nordover igjen i en kamp mot klokka for å få levert André på ferja til Østfold i tide (Det gikk med halvanna minutts margin), før ferden fortsatte til hovedstaden via litt billig bensin i Drammen.

Flere bilder fra kampen kan ses på Google photos.

Storm 2 - Urædd 2 (2-0)

Tirsdag gjorde Bane Nor og Vy at jeg ikke kom meg til Porsgrunn på kamp slik jeg hadde tenkt, så dermed måtte onsdagskvelden tas i bruk i stedet. Denne gangen ble turen planlagt med bil, og etter en svært begivenhetsløs tur sørvestover parkerte jeg på anlegget i Skien hvor det på en av banene skulle være kamp i femtedivisjon mellom andrelagene til Storm og Urædd.

Like etter ankomst dukket også Hei-ildsjel Zakaria opp, så da ble det litt snakk om diverse fotballgreier underveis. Jeg hilste også på assistentdommer Tore som spøkefullt lurte på om jeg fulgte etter ham, noe jeg nesten kunne bekrefte ettersom dette var min tredje kamp med ham i aksjon på relativt kort tid.

Da myntkastet var tatt og den flerfargete dommertrioen hadde satt kampen i gang var vi over tretti personer på plass, og øverst på den lille tribuna hvor de fleste befant seg satt en ikke helt ukjent fotballpappa. Ingen ringere enn Olivier Occean satt og fulgte interessert med på hvordan Urædd 2 presterte ute på kunstgresset! Det tok ikke fullt seks minutter før Occean og de andre tilreisende fra Porsgrunn fikk noe å tenke på, da en liten glipp i de bakre rekker hos gjestene ble nådeløst utnyttet. Ballen endte opp i mål, og det sto 1-0.

Kampen var ellers ganske jevn, og også ganske sjansefattig. Urædd hadde et krav om straffe som dommerne kontant avslo, og i motsatt ende av banen ble det litt knuffing mellom en Storm-spiller og gjestenes målvakt som jeg vil si at sistnevnte hadde 97% av skylda for. Mål hadde det uansett ikke blitt flere av, men fem minutter før pause lyktes Storm 2 igjen med å overmanne de svartkleddes sisteskanse. Det ble først gitt et par returer, men til slutt måtte de gi tapt, og ballen gikk i mål til 2-0.

2-0 sto seg til pause, og jeg fikk skaffet meg en vaffel. Etter at denne var konsumert tok jeg igjen plass ved banekanten, men etter en kikk på skyene som nærmet seg faretruende raskt sørfra innså jeg at her måtte jeg en tur i bilen og hente regnjakka.

Ute på banen skjedde det nå i andre omgang svært lite å skrive hjem om. Det ble et par skader, og Urædd måtte blant annet bytte målvakt, og så kom regnet. Som jeg hadde fryktet var det en solid byge som sveipet innover Grenland, og ikke bare styrtregnet det, det var også ispedd godt med haglkorn. Tribuna ble raskt tømt, og snart var jeg omtrent den eneste som ikke befant seg enten i bilen eller under taket foran kiosken på klubbhuset.

Heldigvis var regnbygen ikke bare kraftig, men også kortvarig, så snart kom noen av tilskuerne tilbake mot banen, og fikk se nok en skadesituasjon, hvor det virket som om den uheldige Storm-spilleren måtte kjøres på legevakta. Det ble spekulert fra langt og ukvalifisert hold om det kunne være kragebeinet som hadde røket på ham, men uansett førte nok et skadeavbrekk til at det ble lagt til godt med tid.

Urædd 2 satte naturlig nok opp en solid sluttspurt i et forsøk på å få utlignet, men Storm 2 forsvarte seg godt, og da dommeren blåste av etter litt over 96 minutter med fotball sto det fortsatt 2-0. Jeg takket Zakaria for selskapet, inntok bilen, og satte kursen hjemover via svingete veier som brakte meg utenom iallfall noen av de varslete omkjøringene på E18.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos.