Etter en grusom busstur fra Brasov (Ny vei gjennom Prahova-dalen er virkelig et nødvendig prosjekt) kom vi like før kampstart fram til Comarnic hvor det skulle være nivå 6-kamp mot CS Șirna Varnița. Vertene Olimpia Comarnic hadde virkelig slått på stortromma, og vi ble møtt av et fullsatt stadion med en solid ultras-gruppering ytterst på flanken på tribuna! Selve banen lå inneklemt mellom togsporet og noen bygninger langs hovedveien, så her var det snakk om effektiv plassutnyttelse.
Noen minutter forsinket kom kampen i gang ledsaget av blå og hvit røyk fra ultrasene, og jeg kunne sjekke inn til mitt stadion nr 300! Ute på banen var det tydelig at det var hjemmelaget som var de som ble mest gira av supporternes trøkk. Det tok da heller ikke mer enn litt over åtte minutter før en av hjemmelagets spillere kom seg fri på venstrekanten, og fikk hamret ballen i mål fra hjørnet av femmeteren.
Ledsaget av et vedvarende trøkk fra tribuna kom så 2-0 etter 25 minutter, og igjen kunne supportere og spillere juble som besatte. Hjemmelaget fortsatte å være dominerende på banen, men flere scoringer ble det ikke før pause.
Ved enden av banen var det rigget til flere griller, så jeg måtte selvsagt bort dit og inspisere hva som ble servert. Det jeg fant var virkelig breddesnadder i verdensklasse! Cevapi og noe fårekjøtt som var helt himmelsk, sammen med deilige sylteagurker og brød. Hadde det vært slik servering på alle breddekamper hadde jeg nok strøket med i løpet av en sesong!
Pausen hadde tydeligvis gjort hjemmelagets spillere som hadde dabbet av litt de siste minuttene før hvilen godt, så da stoppeklokkene viste 47:30 kom 3-0. 11 minutter senere kom 4-0, og da var det tid for enkelte i ultrasgrupperinga å kaste klærne og fullføre kampen i bar overkropp på klassisk øst-europeisk vis.
Etter 65 minutters spill kom 5-0 på et frekt stolpe-inn-skudd, og to minutter før full tid kom også 6-0. Hjemmelagets spillere og supportere kunne dermed i fellesskap juble for en knallseier.
Vi andre ble invitert på mer grilling, men jeg prioriterte å tusle til en kiosk i nærheten og kjøpe dagens første kalde drikke, samt en deilig is.
Etter en solid busstur fra Bucuresti ankom vi etterhvert den lille byen Buşteni, hvor byens nygjenoppretta a-lag skulle spille sin første hjemmekamp! Etter et kjapt gruppebilde med spillere og groundhoppere var det klart for kamp, og jeg klarte på mystisk vis å få et slags bilde av myntkastet.
Det var gjestene fra Ariceşti som kom best i gang, men de helt store målsjansene, de lot vente på seg. Noen av de over 250 tilskuerne underholdt seg selv og hverandre (og irriterte andre) med noen voldsomme knallskudd, så her ble det liv tross at nivået på spillet i fotballen på rumensk nivå 6 er så som så.
Etter 19 minutters spill fikk så bortelaget frispark fra nitten meter. Keeper måtte gi retur, og denne ble stanget i mål. Dessverre for de med sympatier i blå retning: Det ble vinket for offside. (Noe videoen viser var helt riktig).
Etter dette ble bortelaget mer og mer frustrerte, for selv om de fortsatte å være klart best ute på den flotte gressmatta, så var det hjemmelaget som fikk flest dommeravgjørelser sin vei. Da dommeren blåste for pause på 0-0 var det nok uansett hjemmelaget som var mest fornøyde med tingenes tilstand.
I pausen inntok jeg med fare for liv og lemmer den vaklevorne østdelen av tribuna for å sitte i skyggen sammen med «Myggen og Berg» og flesteparten av de andre norske deltakerne i «Football in Heaven». Herfra fikk vi ti minutter inn i andre omgang se gjestene endelig få hull på byllen. 0-1.
Hjemmelaget kom etter dette noe mer med i spillet, og drøyt ti minutter senere kunne de endelig juble for scoring, trodde de. Jubelen sluknet dessverre for hjemmefansen like raskt som den startet, nok en offside.
I det 73. minutt blåste dommeren for et eller annet som skjedde i feltet foran hjemmelagets svært gode keeper. Jeg trodde først det var straffespark, men det viste seg å være indirekte frispark. Dette endte uansett i mål, og ledelsen var doblet. 0-2.
Hjemmelaget fortsatte å prøve å få glede supporterne med et mål, men lyktes ikke, og de kan samtidig takke sin keeper for at det ikke ble flere baklengs. Tross en ganske bra backfirer som gang på gang lyktes å lokke angrepsspillerne fra bortelaget i offside, så lyktes det ikke hver gang, men det var altså ingen av disse gjennombruddene som ga scoring.