Det har blitt svært lite fotball så langt i år, så etter å ha tilbragt lørdagen med korpsseminar grep jeg begjærlig muligheten til en kamp på kvelden, selv om det var på en bane jeg hadde besøkt før. Etter en liten pitstop på en kinesisk takeaway på Lisleby inntok jeg Østfoldhallen, hvor det var klart for treningskamp mellom Kvik Halden og Arendal.
Da jeg kom inn var det første jeg så at Steinar var på plass med videokameraet, hvor han fanget opp slutten av kampen mellom Østsiden og Rygge. Etter å ha hilst på ham fant jeg meg en plass på tribuna hvor jeg fortærte maten jeg hadde med meg mens jeg fikk selskap av Anders som hadde kommet hjem fra banehoppertur i sørøst-Asia, og Kvik-supporter André som selvsagt også var på plass.
Akkompagnert av en ivrig gjeng unge haldensere som heiet fram sine rødhvite helter kom spillet i gang, men tross at Kvik førte an ute på kunstgresset lot jubelen fra supportergjengen vente på seg. Det var likevel ingen grunn til å klage på innsatsen fra «Fortet»s frammøtte.
Foran omlag nitti frammøtte så det egentlig ut som om vi gikk mot en målløs førsteomgang da gjestene fra Sørlandet halvanna minutt før pause fikk satt inn 0-1. Dette var fortsatt stillinga da lagene gikk i garderoben for en kjapp prat før de neste 45 minuttene.
Det var nok noe ufortjent at Arendal leda til pause, men etter hvilen jevnet spillet seg mer ut. Det fortsatte dog å være rimelig sjansefattig, og jeg må innrømme at på tribuna snakka jeg og mine sidemenn mer om tidligere kampopplevelser enn den som pågikk foran oss nå. Det nærmet seg slutten på kampen da jeg gikk og hilste på Elias som også var på plass. Jeg forlot ham deretter og stilte meg på kortsida, og med under ti minutter igjen å spille stormet Kvik i angrep, og skaffet seg en utligning. 1-1, og det var duket for noen hektiske sluttminutter.
Som sagt hadde første omgang vært haldensernes, mens andre halvdel av kampen hadde vært en langt jevnere affære. Utligningen hadde gitt hjemmelaget en boost inn mot slutten, og vi passerte akkurat nitti spilte minutter da ballen igjen gikk i mål! 2-1, og stor jubel fra både spillere og supportere.
Mer fotball fikk vi ikke denne lørdagskvelden, dommeren blåste av kampen umiddelbart da avspark ble tatt, og jeg kunne ta med meg Steinar nordover i retning hovedstaden igjen etter en finfin fotballaften.
Endelig mulighet for en ordentlig groundhoppingtur igjen! Sto opp, smurte meg en frokostpakke, og hoppet i bilen med kurs for Sørlandet! La inn et par pitstop på veien, først innkjøp av brød og potet på Søndre Grevle gård, og deretter rødløk, polkabeter og brokkoli på Hesnes gartneri. Fant deretter en skyggefull parkeringsplass rett ved stadion.
Med bilen trygt plassert tuslet jeg bort til «Hjemmebakeriet» et par hundre meter unna for en «porke», den sørlandske steroidversjonen av det vi andre kaller skolebrød. Massivt!
Med halvanna time igjen til avspark dro jeg tilbake til stadion, fikk tak i billetten jeg hadde fått kjøpt pr epost dagen før, og gikk inn og så meg rundt på den imponerende hovedtribuna. Mens jeg så meg rundt kom det to smågutter bort og lurte på om jeg skulle se kamp, før de triumferende kunne fortelle at de hadde funnet et sted oppe i klippen bak tribunen hvor de så hele banen, så de skulle se den uten å betale!
Etter hvert som kampstart nærma seg begynte det å fylles opp med folk på tribuna, og vertskapet hadde en stri tørn med å fise rundt og be folk sette seg bare på annahver rad (Bare en tanke: Hva om speaker kunne opplyst om dette et par ganger over høytaleranlegget?).
Utenfor gjerdet var det et svært godt utsiktspunkt i veikanten på en liten gate, og der begynte det plutselig å strømme til rødkledde rogalendinger.
Da dommeren foretok myntkastet var det nok over 20 ivrige Bryne-supportere som hadde møtt opp på gratishaugen, så alt lå til rette for en skikkelig supporterkamp mellom disse og hjemmelagets «Forza Arendal».
Da jeg sjekket inn i Futbology-appen (tidl. Groundhopper) fikk jeg til min store glede «badge» for å ha besøkt mitt stadion nr 350. Alltid stas med jubileum!
Ute på banen var det relativt jevnt, men som man ofte ser var det hjemmelaget som kom raskest ut av startblokkene. Bryne overtok etter hvert den lille dominansen og etter først å ha fått kapteinen sin skadet kom det først et skudd i stolpen, før det etter litt over et kvarter endelig kom et mål! 0-1, og målscorer var Thierry Dabove som dermed scoret for sin tredje klubb i en kamp jeg så! (Tidligere hadde jeg sett ham score to for Eidsvold Turn og ett for Grorud).
Etter dette måtte kapteinen byttes ut, noe jeg hadde ant helt siden skaden kom. Når man løper rundt og holder på lysken, da er man neppe egnet til å spille fotball!
Det fortsatte å være ganske jevnt ute på banen, men det var tydelig at det var hjemmelaget som var mest desperate, mens Bryne nok var veldig fornøyd med å lede. De mange sjansene kulminerte like før pause med at ballen endte opp i mål bak jærbuenes gode keeper, men AD vinket korrekt for offside, og gjorde de hvitkleddes glede kortvarig.
Lagene tok pause med 0-1 på tavla, og jeg og flere andre tok oss en tur bort til plassen foran kiosken hvor sola skinte så vi fikk varmet opp igjen kroppen litt. Det var overraskende kjølig i skyggen på tribuna! Jeg benyttet også anledninga til å slå av en prat med faren til Bryne-midstopper Kristoffer Hay, som kjente meg igjen fra tidligere møter.
Etter pause gikk det svært kort tid før hjemmelagets spillere og supportere kunne juble! En arendalitt ble felt foran motstanders mål, og dommeren pekte på straffemerket. Jubelen skiftet dog fort side da straffesparket ble reddet!
Kampen fortsatte med flere gode sjanser i begge retninger, men begge lags keepere hadde flere gode inngripener, så vi måtte vente nesten til halvspilt omgang før det igjen ble måljubel. Arendal fikk et frispark fra 16,05 meter, og denne gangen fungerte alt som planlagt. 1-1!
Fortsatt kom det en strøm av sjanser, men flere scoringer ble det utrolig nok ikke. Frustrasjonen ble etter hvert ganske stor både hos spillere og trenere, noe som kanskje viste seg tydeligst da AD kalte til seg hoveddommer akkurat i det ordinær tid gikk ut, og sistnevnte fulgte opp ved å gi gult kort til begge lags trenere. Det hadde nok gått noen meldinger mellom de to!
Bryne var kanskje nærmest å avgjøre kampen på tampen, men da dommeren blåste av med 1-1 tror jeg ingen kan si at uavgjort var et urettferdig resultat noen av veiene. Apropos veier, E18 tilbake til Oslo gikk helt problemfritt, og jeg kunne snart fyre opp gassblusset og varme noen kjøttsupperester jeg hadde i kjøleskapet.
Jobben sendte meg til Arendal for å delta på Arendalsuka, så da benytta jeg noen fritimer til å stikke til Grimstad for å se lokaloppgjøret mellom Jerv og Arendal, og dermed få kryssa ut Levermyr Stadion som stadion nummer 90 i appen! Brukte facebook til å få instrukser fra Arendals-supporterne om hvilken buss jeg skulle ta hvor og når, og fulgte disse til punkt og prikke.
Ankom ganske tidlig, og mens jeg venta på at portene skulle åpne (strekkodeleserne i porten virka visstnok ikke før én time før kamp), fikk jeg både tatt en selfie med hjemmelagets jervemaskot, og kjøpt to gule lodd. Y 62 og Y 63!
Da lagene starta oppvarminga ble Rage Against The Machine spilt på høyttaleranlegget, definitivt plusspoeng til de gulblå fra Grimstad (Selv om noe av musikken som kom etterpå trakk litt ned). Da borte-ultrasene ankom ble det fyrt opp litt uautorisert pyro, mens da lagene marsjerte inn på banen var det tid for autorisert pyro.
Hjemmelaget startet kampen best, men da Arendal-keeper Anders Gundersen pådro seg et SVÆRT stygt beinbrudd alt etter fire minutter, og det ble et langt opphold i spillet mistet de litt initiativet.
Går hardt for seg i lokaloppgjøret mellom Jerv og Arendal. Sistnevntes keeper ut med beinbrudd i førsteomgang... #OBOSLigaenpic.twitter.com/9UEPBPQm3C
Etter dette oppholdet i spillet var gjestene langt mer med, og da kampens første scoring kom etter en halvtimes spill var det de hvitkledde gjestene som kunne juble! Det så dog ut som om dette fikk Grimstadværingene til å våkne, og det skulle bare ta to minutter før de hadde kvittert (og jeg nok en gang kunne twitre om viktigheten av å klarere).
Resten av omgangen hadde nok hjemmelaget et lite overtak, men det var aldri snakk om noen overkjøring. Nesnas store sønn Ulrik Reinaldo Berglann spilte for øvrig etter min mening en svært god første omgang, men ble mer anonym etter pause. Som en naturlig følge av keeperskaden og det lange avbruddet ble det lagt til godt med tid (over sju minutter) i første omgang, og dette klarte arendalittene å utnytte! Jerv var rystet, og lagene gikk til pause med 1-2 på scoringstavla.
Etter pause virka det som om hjemmelaget hadde sovna igjen, og etter bare ett minutt var stillingen blitt 1-3! Forza Arendal og de øvrige på bortefeltet (som forresten var tidenes merkeligste bortefelt. Det viste seg at de 7 borteste setene på hver rad i det ordinære feltet også var solgt til bortesupportere, selv om det var på samme side av skillegjerdet som hjemmesupporterne og oss nøytrale) jublet som gale i den enorme megafonen sin!
Da knapt en time var spilt fikk Jervs Gomes stjernetreff og reduserte til 2-3, men flere mål enn dette ble det ikke, og den største dramatikken i resten av kampen kom kanskje da en Arendal-forsvarer fikk seg en smell og gikk i bakken og ble liggende, keeper kastet ballen ut, og Jerv brukte innkastet etterpå til å starte et angrep. Gjestene østfra ble mildt sagt lite imponerte over fair play-ånden i dette.
En fartsfylt og spennende kamp, et fint stadion, og en fæl skade som jeg håper Gundersen kommer tilbake fra! God bedring!
PS: Da resultatet av loddtrekningen ble lest opp viste det seg at sjuendepremie gikk til Y 63, og jeg kunne hente en fin sekk full av reklamestæsj fra en av sponsorene. I tillegg rakk jeg akkurat en buss tilbake til Arendal (etter å ha løpt over en ganske tett trafikkert gate, beklager hvis jeg skremte noen sjåfører), så alt var bare fryd og gammen!
