Ved ankomst sto Simen med sin relativt ferske arving og venta på oss, og da jeg kom inn i hallen så jeg at Jakub og Tom også var på plass. Like etterpå dukket også André opp, før dagens fjerde TIL-supporter, Martin, var den siste av de jeg skal nevne her som inntok arenaen.
Da kampen kom i gang var det umiddelbart ikke akkurat noen høykvalitetsfotball vi fikk servert. Begge lag skapte noen sjanser, først og fremst ved litt famlende forsvarsspill. Famlende var også en bra beskrivelse av det som skjedde da dagens TIL-kaptein Jakob Haugaard lot et skudd passere gjennom fingrene sine og i nettet til 1-0 for østfoldingene i det 21. minutt.
Det tok etter dette knapt fem minutter før vi igjen fikk se et mål, og denne gangen var det Tromsø-spillerne som kunne juble, etter at det var Sarpsborg 08-forsvarets tur å rote litt, så 1-1 satt i nettet.
Utover i omgangen syntes jeg så TIL så ganske skarpe ut, og det var absolutt ikke ufortjent da en corner like før pause endte med at Jens Hjertø-Dahl fikk sette inn en retur til 1-2.
Da lagene tok pause sto det fortsatt 1-2. Martin la nå ut på søk etter en brusautomat (Det er en i gangen i Skedsmohallen like utenfor LSK-hallen hvor denne kampen gikk), mens vi andre slo av en prat med Ray som selvsagt også hadde dukket opp. Til hans store forskrekkelse hadde Arne lite å melde om cupfinalen 1986 (Som jo fant sted bare ett år før han ble født!). TIL hadde forøvrig alle mann i oppvarming nå i pausen, ettersom det at de hadde reist ganske langt hadde gjort at man hadde valgt å ikke bare spille de vanlige 2x45, men føye til 30 ekstra minutter på slutten av kampen, og dermed ville omtrent alle byttes etter 60 minutters spill og gjøre plass til 60 minutters spill for de som ikke hadde vært involvert så langt.
I den andre omgangen kom S08 godt i gang, og etter ti minutter var vi igjen like langt da ballen gikk i mål til 2-2. Etter en times spill kom så de varsla byttene (Jeg kjenner jo ikke S08-spillerne godt nok til å se om de bytta like mange, men også der var det betydelige utskiftninger). Det så umiddelbart ut som om det var «hjemmelaget» som takla byttet av mannskap best, og med 70:25 på min stoppeklokke satt 3-2 i mål.
Med TIL-øyne var deretter resten av kampen egentlig ganske positivt å se. Iført sine blåsvarte reservedrakter kjempet laget seg inn i kampen igjen, og knapt fire minutter før de to ordinære omgangene var over endte et hjørnespark igjen med mål og 3-3.
Etter 90 minutter fikk vi en kort pust i bakken før aktørene på banen tok fatt på de siste 30 minuttene. Det skjedde i denne «tredjeomgangen» lite nevneverdig, utenom at TIL ved en anledning fikk ballen i mål, men denne gangen sikret assistentdommerens flagg at det ikke ble noe tellende mål. Da kampen etter 120 minutters spill til slutt ble blåst av sto det dermed fortsatt 3-3, og begge lag hadde nok fått noen svar og noen nye spørsmål foran resten av sesongoppkjøringa.
Arne og jeg stilte oss ved utgangen og vekslet noen ord med spillerne før vi forlot hallen og igjen kom oss tilbake innenfor hovedstadens kommunegrenser.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar