Grorud 2 - Kjelsås 2 (7-3)

Jula kommer stadig nærmere, men breddefotballen er ikke helt død likevel. Jeg hadde hørt rykter om at Groruds U21-lag (Altså Grorud 2) hadde avtalt en treningskamp i adventa, og jeg snek meg derfor avgårde fredag ettermiddag med kursen mot Grorud. Før avreise tok jeg på meg lange ullsokker, ullstillongs, helsetrøye, langermet ullundertrøye, en t-skjorte, to ullgensere og en hettegenser, samt Forsvarets fingervanter, en buff fra Statens Vegvesen, et Grorud IL-skjerf, og en Staal Jørpeland-lue. Jeg var klar for treningskamp mellom Groruds og Kjelsås' rekruttlag i sju minusgrader!

Etter ankomst oppdaget jeg raskt at kampen ikke skulle gå på Grorud Match som jeg trodde, men derimot på Grorud Kunstgress. Dette skyldtes visstnok trøbbel med undervarmen på den nyeste banen, så da ble det gule flomlys og et litt shabby underlag i kveld. Etter jeg hadde hilst på Robert som skulle være AD og hans dommerkumpaner dukket også André opp, så da var selskapet sikret i den iskalde desemberkvelden.

Noe forsinket ble kampen blåst i gang, og det virket som om hjemmelaget var utålmodige etter å ha måttet vente noen minutter ekstra. Det gikk iallfall bare ett og et halvt minutt før de tok ledelsen, noe som fikk min LSK-elskende sidemann til å utbryte «Heia Grorud … 2!».

Med unntak av noen få relativt ufarlige besøk fra Kjelsås-spillerne på Groruds banehalvdel handlet det aller meste om vertskapet. Ti minutter etter den første scoringen ble ledelsen doblet, og gultrøyene lot til å ha full kontroll. I det jeg knapt tjue minutter ut i kampen erklærte at her var det en klar dominans til hjemmelaget kom det en redusering til 2-1.

Dette lot dog ikke til å ha annen effekt enn å motivere Grorud enda mer, så det tok under to minutter før de igjen hadde økt ledelsen og det sto 3-1. I det 29. minutt fikk så de gulkledde en corner som resolutt ble satt i mål til 4-1 i det klokka passerte 29:00.

I det det så ut til at lagene skulle ta pause med 4-1 i boka kom Kjelsås med et flott angrep som endte med at det sto 4-2 da klokka passerte 45 minutter. Avspark ble tatt, og så blåste dommeren for pause.

Jeg og André slo følge med laget i retning flerbrukshallen like ved banene og fikk varmet oss litt i gangen der mens vi ventet på andre omgang. Etter hvert dukket dommerne også opp for å få varmen i seg, og da de igjen satte kursen mot banen fulgte vi etter.

Jeg hadde vært rutinert nok til å skjønne at det neppe var noe særlig til serveringstilbud på denne kampen, så jeg hadde tatt med meg en termos med buljong og gitt André beskjed om å ta med egen kopp. Mens andre omgang startet fikk vi i oss noen livgivende og varmende dråper deilig buljong, og omtrent før jeg hadde fått satt fra meg koppen økte Grorud-rekruttene igjen ledelsen etter at Kjelsås' keeper ga en noe uheldig retur.

Tross kulda var det faktisk nærmere tjue tilskuere som hadde tatt turen til Grorud denne desemberkvelden, og etter en litt treg periode ble det klart at det var ingen tvil om at vi ikke skulle gå hjem og føle at vi ikke hadde fått valuta for pengene. (Noe som strengt tatt ikke var så vanskelig, ettersom det var gratis inngang.) I det 61. minutt kom 6-2, og i det 71. 7-2, før gjestene igjen fikk en redusering i det 77. minutt så det sto 7-3.

Min stoppeklokke viste ikke mer enn 89:45 da dommeren mente nok fikk være nok og blåste av kampen. Spillerne takket hverandre for kampen, mens vi som hadde sett på hastet mot bilene våre for å prøve å få tint opp diverse lemmer og sette kursen hjemover.

Flere bilder fra kampen kan du se på Google photos. (Dessverre litt ymse kvalitet pga de dårlige lysforholdene)