onsdag 18. november 2020

Grorud - Strømmen 2-1

Etter søndagens misere var det med en viss spenning jeg på nytt tok turen opp lia for å se lokalfotball i OBOS-ligaen. Kunne Grorud klare å ta tre høyst nødvendige poeng mot Strømmen i kampen for fornyet kontrakt på nest øverste nivå? En liten trøst for hjemmelagets keeper etter å ha fått seks mål bak seg sist kamp var det kanskje at selv Manuel Neuer har sånne dager på jobb innimellom.


Vel, jeg tok iallfall plass på nøyaktig samme sete som under søndagens match (Dette må da være nær optimalt smittevernmessig?), og etter hvert dukket også både Mattis og Sören opp, så da hadde jeg litt selskap også underveis i kampen. Jeg hadde for anledningen møtt opp iført mitt Høken-skjerf (som jeg fikk ifbm denne turen i fjor), så med riktige farger skled jeg nesten umerkelig inn blant hjemmesupporterne.
Gjestene fra nabokommunen i øst kom best ut fra startblokkene, og før de noe sent ankomne eurosportkjendisene Petter og Eirik hadde fått satt seg, så kom første scoring. Blytungt for et poengdesperat Grorud-lag. Likevel ga verken spillere eller supportere i gult og blått opp, og man kjempet videre med 0-1 på scoringstavla.

Da det begynte å nærme seg pause måtte vi på banehopperfeltet skuffet konstatere at grunnet smitteverntiltak var det ingen åpen kiosk i dag, og skuffet ble også Groruds spillere og fans da hjemmelagets første nettkjenning ble avvinket for offside. (Dette så meget riktig vurdert ut av dommerteamet)

I den kraftige vinden som kom opp Groruddalen denne onsdagen var vi som satt på tribuna rimelig bekymra for om det skulle begynne å regne, men samtidig var vinden også et konstant uromoment ute på banen. Flere klareringer og forsøk på lange høye pasninger ble kraftig påvirket, og et par ganger brøt det ut spontan latter på tribuna når man så baller som virkelig stoppet i lufta og gikk litt tilbake igjen før de traff bakken.

Inn mot pause truet mørke skyer både faktisk bak stadion og billedlig i tabellsituasjonen, men så kom endelig den forløsende scoringen for hjemmelaget. 1-1 sto seg til pause, og et noe undrende publikum fikk høre en i overkant ungdommelig spilleliste over høytaleranlegget. (Dette fikk i etterkant speaker til å legge seg flat)

Knapt ti minutter inn i andre omgang ble det så stor dramatikk. En Strømmen-spiller pådro seg sitt andre gule kort og måtte forlate banen, samtidig som det ble litt knuffing og anløp til tumulter som dommeren gikk glipp av fordi han fokuserte på han som skulle utvises. Dette medførte at ingen fler fikk gule kort, men har mistenker jeg at noen fler burde fått en påpakning. Uansett skulle Grorud spille de siste 35 minuttene med en mann mer på banen, og midtstopper Geirald Meyer prøvde innbitt å prente inn i hodet på lagkameratene at nå måtte de for alt i verden ikke slippe seg ned, men fortsette å jobbe knallhardt.
Grorud-spillerne klarte å jobbe disiplinert, selv om supporterne klarte å rote til en «Gi meg en D» og prøvde å etablere støtte for «G O D U D». Feilstaving eller ei, etter ti minutters spill i overtall kom endelig scoringen. 2-1 og vanvittige gledesscener både på tribunen og ute på banen.

Strømmen prøvde resten av kampen febrilsk å utligne, uten å skape de helt store sjansene. Til de 3-4 fremmøtte bortesupporternes store frustrasjon gikk klokka alt for fort, og selv om de nok øynet noe håp da det ble signalisert seks minutters tillegg i tiden, så var det hjemmelaget som kom til den største sjansen på overtid. Kampen endte 2-1 uten scoring på overtid, slik vi fikk i motsatt oppgjør i august, og de aller fleste på stadion kunne juble sammen med spillerne for tre svært viktige poeng.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar