Mellerud - Åsarp-Trädet 2-1

Ettersom Tromsø tok en etterlengtet trepoenger i går fant jeg ut at jeg skulle innvilge meg en langtur dagen derpå, så jeg satte kursen sørøstover mot Vänerns bredder hvor Mellerud skulle ta imot laget med det snodige navnet Åsarp-Trädet. Begge lag var debutanter på nivå fem, Division 3 Mellersta Götaland, men gjestene hadde hatt en tøffere debutsesong enn hva vertskapet hadde hatt, så dette kunne bli en spennende kamp.

Vel framme i Mellerud tok jeg en runde innom sentrum og åt en aldri så liten (faktisk var den kjempestor) schnitzel før jeg tok ut noen svenska kronor og tok turen til stadion. Gressbanen kampen ble spilt i var omkranset av en overbygd tribune, en åpen tribune, flere grus- og gressfelter, en kunstgressbane, en idrettshall og ikke minst et «idrottshus» med bingo hver torsdag. Virkelig et strålende anlegg!

Etter å ha betalt den svimlende sum av 40 kroner i inngang tok jeg en svipptur i kiosken og kjøpte en is og en jubileumstøypose (klubben har 110-årsjubileum i 2018), og fant meg en plass på den overbygde tribuna så jeg slapp å lete fram solkremen i september.

Herfra fikk jeg se en svært intens førsteomgang, hvor spillet bølget frem og tilbake gang på gang. Hjemmelaget hadde nok både flest og størst sjanser, men det ble litt for ofte en berøring for mye, og dermed ikke noe virkelig farlig for gjestenes keeper.

Da det var spilt 44 minutter av kampen var nok de fleste begynt å tenke at det nok ble 0-0 til pause, men gjestene ville det annerledes. Et hjørnespark ble ikke håndtert særlig effektivt av de hvitkleddes forsvar, og rett før pause sto det 0-1.

Etter pause var de gule fra andre sida av Vänern langt mer med på notene enn de hadde vært i første omgang, muligens som et resultat av at hjemmelaget nå var mer desperate etter å score enn de hadde vært før hvilen. Hvilen var nok etter det høye tempoet som hadde vært første del av kampen også påkrevd, men et kvarter ble nok i minste laget, og utover i kampen syntes jeg det begynte å synes at det hadde krevd sitt.

Mot slutten av kampen kom det flere enorme sjanser i begge retninger, og det virket etterhvert nær utrolig at det ikke hadde blitt flere scoringer.

Like før klokka viste 88 minutter fikk så hjemmelaget en corner, og gjestenes engasjerte trener ropte «Nu är vi vakna!!!» til spillerne sine, men det lot de tilsynelatende vær å følge opp. Selv om jeg gikk glipp av serveringen av hjørnesparket ser man her at det enkelt ble konvertert til et mål. 1-1, og vertskapet kjente nå smaken av blod!

Dommeren varslet at han ville legge til to og et halvt minutt, og etter at nesten ett minutt av overtida var spilt kunne hjemmefansen på nytt juble. Igjen ble det scoret, og igjen var det i det nordligste målet på banen. Det sto 1-2, noe man fikk en relativt enkel jobb med å forsvare det drøye minuttet som gjensto av kampen.

Flere bilder fra kampen kan du se på facebook.