Skulle til Verdal på en konferanse mandag-onsdag, så da kampen mot RBK ble lagt til søndag kveld var det aldri tvil om at jeg skulle på kamp.
Etter en kort busstur ankom jeg Lerkendal, og tok plass aller forrest på bortesupporterfeltet på tribuna (Noe jeg ikke kom til å angre på).
Første omgang forløp ganske hendelsesløst, men jeg følte at supporterne (Som var en fin blanding av Isberget, Forza Tromsø og andre) klarte å holdeet ganske bra trøkk fra vårt lille hjørne. Dette trøkket ble også besvart av spillerne ute på banen, som kom til flere gode sjanser, og ut fra tabellsituasjonen før kampen var vi jo alle forberedt på at dette fort kunne bli et stortap for vårt kjære TIL.
Desperasjonen spredte seg raskt, men vi fortsatte heiinga fra tribunen, og etter drøye ti minutter skjedde underet: Magnus Andersen klarte å utligne! Det sto 1-1 og vi hadde igjen ett poeng i lomma mot serielederen.
Resten av kampen er historie: Pål Vestly Heigre herja i mål, og til tross for et _vanvittig_ RBK-trøkk siste ti minuttene ble kampen blåst av med ett poeng til hvert av lagene. Kjernen og de øvrige i hjemmepublikum forsvant fort fra Lerkendal, mens vi som heiet på TIL ble stående og juble for vårt ene poeng ganske lenge.
Etter hvert kom vinneren av Banens Beste-prisen, nevnte
keeper Heigre bort til oss sammen med Davy Wathne og et TV-kamera. Heigre kastet en signert TIL-trøye (Jeg TROR jeg med litt twitterhjelp har klart å tyde kråketærne i signaturene til å være Mikael Norø Ingebrigtsen, Magnus Andersen og Simen Wangberg). Undertegnede sto på dette tidspunkt halvveis klatret opp i gjerdet mot banen og jublet, og klarte dermed relativt enkelt å snappe til seg denne trøya, og fikk også litt over middels god TV-eksponering hos TV2. Sånn kan det gå.
Til tross for null stemme påfølgende uke: Definitivt en Trondheimstur jeg ikke angrer på!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar