Da terminlistene for 2026-sesongen dukket opp var en av de tingene vi som driver og samler på fotballbaner raskt la merke til at en ny klubb hadde dukket opp i 7. divisjon i Buskerud. Det var de tre klubbene Rollag og Veggli, Uvdal og Svene som hadde samlet seg for å ha nok folk oppe i dalen nord for Kongsberg til å spille fotball. Jeg hadde derfor rasket med meg Christian og André, og etter et par timer tok vi en pitstop i sentrum av Veggli hvor vi også møtte Stian, før vi sammen tok fatt på de siste kilometrene til banen hvor det var kamp mellom det både jeg og laget selv velger å kalle Numedal FK og Mjøndalen IF (Som altså er breddeklubben MIFs førstelag, men om man ser dem under ett med Mjøndalen Toppfotball er Mjøndalen 3).
Mens vi ventet på avspark slo jeg av en prat med klubbens leder og dagens dommer, en svært rutinert herremann, og fikk høre litt om samarbeidet her oppe langs Numedalslågens bredder samtidig som de fikk høre litt om groundhopping. André så på sin side en klippe i horisonten, og forsvant i retning denne. Etter at innmarsjen var foretatt kom sistemann i hjemmelagets startoppstilling småjoggende ut på banen (Han hadde ankommet stedet bare noen få minutter før) og det var klart for at kampen skulle starte ute på gressmatta.
Fra avspark tok det under to minutter før hjemmelaget hadde tatt ledelsen 1-0, og så såvidt over to nye minutter før det sto 2-0. For en pangstart!
Dessverre for oss nøytrale dabbet det litt av etter dette, men et drøyt kvarter ut i kampen reduserte gjestene, så da lagene fikk samle seg for å drikke litt halvveis ut i omgangen sto det 2-1.
Resten av omgangen skjedde det lite å skrive hjem om, bortsett fra at dommeren stadig måtte kjefte litt på spillere som klagde på avgjørelsene hans. Som jeg ofte har sagt: En del spillere trenger virkelig å ta inn over seg hvilket nivå de spiller på, og at de sannsynligvis får de dommerne de fortjener på det nivået de spiller.
Det sto uansett fortsatt 2-1 da det ble pause, og mens spillerne trakk inn i garderobene gikk jeg til kiosken og skaffet meg en vaffel som ble fortært akkurat i tide til at andre omgang skulle starte.
Etter pause fortsatte kampen mye i samme spor som før. Det florerte ikke med sjanser, begge lag var en del frustrerte, og dommeren måtte flere ganger ta en alvorsprat med de involverte. Helt på slutten trodde jeg det ble straffe da Mjøndalens keeper gikk i duell med en motspiller, men dommeren dømte frispark rett utenfor streken. At keeperen da krangler masse på at det ikke skulle vært noe i det hele tatt var litt spesielt, da han heller burde prist seg lykkelig for at det ikke ble straffespark. Det resulterende frisparket ble uansett til en god sjanse, men ikke riktig god nok.
Det sto dermed fortsatt 2-1 da kampen ble blåst av, og glade numedøler kunne feire første hjemmeseier på stadion her på en mannsalder! Selv hoppet jeg raskt i bilen og satte kursen hjemover igjen for å sove meg gjennom Norges VM-kamp mot Senegal.
Stakk litt tidlig fra jobb i dag, dro hjem og laget en om jeg skal si det selv fremragende kyllingwok, før jeg hoppet i bilen og satte kursen vestover mot Lampeland. Hadde på forhånd funnet en obskur rute gjennom skogen mellom Bingen og Numedal, og denne innfridde virkelig! 18 km smal og svingete grusvei, hvor høydepunktet inntraff da en rovfugl fløy ut av skogen rett foran bilen min med et ekorn i klørne!
Kom etter hvert ut av skogen igjen, og ned til Lampeland, kommunesenteret i Flesberg kommune, hvor Svene IL skulle være vertskap i sjuendedivisjonsoppgjøret mot drammenserne i Nybyen BK.
På stadion (som hos NFF heter Stevningsmogen, mens på veiskiltet heter Stevningsmoen) så jeg raskt at det som virkelig var satsingsområde i disse traktene, det var skiskyting. Bak kunstgressbanen lå et flott skiskytingsanlegg, hvor det jevnlig smalt fra skytebanen, og innimellom suste ungdommer forbi på rulleski på den asfalterte løypa. Spesielle omgivelser for en fotballbane!
Da kampen kom i gang tok det bare knapt to minutter før de knalloransje fra Drammen tok ledelsen. 0-1 kom på en corner, som jeg ble litt for sen til å få med avsparket på på video.
Gjestene viste seg å være det beste laget utover i omgangen, og etter omlag ti minutter kom 0-2. før et svært passivt Svene-forsvar sto og så på at 0-3 kom like før omgangen var halvspilt.
Nybyen var det helt klart dominerende laget i første omgang, men Svene kom med noen kontringsbaserte sjanser innimellom, men enten ble de stoppet av gjestenes forsvar, eller så avsluttet de rett på keeper.
Da det nærmet seg pause sto jeg og tenkte at om Nybyen holder nullen til pause, så er kampen avgjort. Om det hadde blitt sånn får vi aldri vite, for umiddelbart før dommeren blåste til pause ble en orange corner snudd til en kontring og mål. 1-3 sto det altså i dommerens blokk mens jeg gikk bort og testet de lokale vaflene. (Som var veldig gode!)
Etter den korte pausen (Fra sjettedivisjon og nedover er det aldri noen som gidder å ta et helt kvarter pause) var det som om Svene hadde fått et helt nytt lag på banen. Alt som ikke funket i første omgang var plutselig blitt uendelig mye bedre, og etter just over 8 minutters spill betalte dette seg. Etter en tunnel som medførte et humoristisk «Jævla showoff» mot han som utførte den fra gjestenes benk rullet Svene opp hele veien og reduserte på nytt, 2-3.
Nybyen innså nå at de ikke kunne sove seg til en seier, og kviknet litt til igjen. Like før tre fjerdedeler av kampen var spilt kom så kampens store perle. En av de orange fikk ballen på 25-30 meter, dundret til, og fikk akkurat den duppen man alltid ønsker på sånne skudd. Ballen traff tverrliggeren og gikk inn, en virkelig perlescoring til 2-4.
Gjestenes lagleder var svært ivrig på sidelinja, og fikk mye misnøye rettet mot seg for sin åpenlyse kynisme. Flere ganger når hjemmelaget var i ferd med å få i stand en kontring hørte man ham oppfordre sine spillere til å ta det gule kortet, men i de fleste tilfeller løste spillerne det på en langt mer elegant og ikke minst sportslig måte.
Da reduseringen til 3-4 kom et kvarter før slutt begynte det å bre seg en del frustrasjon i Drammens-laget. Kunne de virkelig ende opp med å kaste bort en 0-3-ledelse? Frustrasjonen førte til litt av hvert, og det kom etter hvert flere gule kort. Jeg har verken spilt fotball på høyere nivå enn miniputt, eller tatt noe dommerkurs, men en ting vet jeg: Kaller du dommeren blind, da får du gult kort.
På overtid fikk en av Nybyens spillere sitt andre gule kort, etter å ha applaudert en dommeravgjørelse. Dette falt ikke i god jord, og han fortsatte å applaudere hele veien ut av banen.
Til tross for mye press i sluttminuttene, det kom ikke flere scoringer. Svene var nok skuffet etter den gode andreomgangen sin, men etter den svært gode førsteomgangen Nybyen presterte kan man ikke på noen måte si at det var ufortjent med borteseier i kveld.
