Etter en god natts søvn i sovevogna sto jeg opp, spiste frokost og kjørte mot norskegrensa for å pante litt og shoppe litt. Deretter ble kursen igjen satt inn i hjertet av Dalsland, og etter en drøy time kom jeg fram til Bäckefors hvor det skulle spilles kamp i division 5 (altså nivå 7) mellom Bäckefors IF og Tösse IF.
Bäckefors er kanskje ikke et sted så mange utenforstående har hørt om fra før, men ganske mange har sett bilder derfra uten å vite at det var der. Det var nemlig her utendørsscenene i den legendariske komedien «Kopps» fra 2003 ble spilt inn. «Benny the cop» var dessverre (eller heldigvis?) ikke på kamp i dag, men sammen med noenogsytti andre fikk jeg se en flott gressmatte ta imot spillere og dommere, akkompagnert av flagging og etterhvert også synging fra nok en purung supportergruppe!
Jeg var på forhånd litt spent på hvordan denne kampen skulle bli, ettersom det var seriens to klart dårligste lag som møttes. Hjemmelaget hadde faktisk kun tap i år, mens gjestene hadde én seier å vise til. Det tok likevel under fem minutter før vi skulle få en anelse om hvem som skulle dominere denne kampen, da gjestene tok ledelsen 0-1.
I det 13. minutt fikk de blåhvite nok en kalddusj da bortelaget vartet opp med en kremscoring som ga 0-2, Tross dette holdt de unge supporterne koken, og leverte en jevn strøm av lyd til støtte for sine helter.
Støtten fra tribuneplass hjalp nok litt, men dessverre for vertskapet ikke nok. I det vi passerte halvtimen spilt kom 0-3, og alle unntatt de aller mest optimistiske innså nok nå at dette ble en borteseier.
Da lagene tok pause sto det fortsatt 0-3, og etter at supporterklubben hadde stormet mot kioskluka våget jeg meg fram for å investere i en brus. Stor var gleden da jeg så at de hadde vaniljecola, så det ble dermed satt av tid til å nyte denne inn mot starten på andre omgang.
Etter hvilen tok det under fire minutter før vi igjen fikk et mål, og tro det eller ei, det var hjemmelaget som hadde redusert til 1-3! Skulle vi få en opphenting ingen hadde våget å tro på før pause?
Dessverre for hjemmefansen, det tok ikke lang tid før gjestene igjen hadde sikret seg et grep om kampen, men i det minste kunne de blåhvite lenge glede seg over at de ikke slapp inn flere mål.Vi måtte faktisk vente helt til det var spilt 77 minutter før det igjen ble nettkjenning, og gjestene gikk opp til 1-4.
Helt på tampen økte rødtrøyene så til 1-5, og dette ble også sluttresultatet. Som seg hør og bør var Bäckefors-spillerne borte og takket supporterne for støtten, mens jeg foretok en ganske rask exit fra stadion og satte kursen videre sørover for å se nok en kamp før jeg returnerte til Norge.
I forkant av ei helg med korpsseminar i Arvika tenkte jeg at det måtte være fint å starte helga med en fredagskamp, og jeg gravde meg fram til et oppgjør i hjertet av Dalsland. Etter noen timers kjøring sørøstover fra hovedstaden kom jeg fram til Bengtsfors, og etter litt shopping var jeg på plass på Långevi hvor det skulle spilles kommunederby i division 5 mellom de to BIF-ene Bengtsfors IF og Bäckefors IF.
Stadion lå flott til i et lite dalsøkk (det er ikke uten grunn det heter Dalsland her), med en gressbane for enden av kunstgressbanen som var åsted i kveld ettersom det er ved denne banen det er flomlys. Jeg betalte meg inn, og ruslet litt rundt og så meg rundt. Jeg kjente raskt at det var et surt vindtrekk gjennom dalen, og jeg var svært glad jeg hadde krøpet til korset og dradd på meg ullundertrøya før jeg forlot bilen. Selve stedet Bengtsfors har jeg ikke stort å fortelle om, mens gjestene fra Bäckefors har et solid claim to fame i at hjemstedet var stedet hvor den fiktive småbyen Högboträsk ble skapt i den smått legendariske filmen «Kopps»!
Da kampen kom i gang etter en strøm av Vikingarna-schlägere på lydanlegget var det noe overraskende de tilreisende som kom best i gang. Overraskende, fordi ut fra tabellsituasjonen burde det vært en klar forskjell her i hjemmelagets favør, men som vi alle vet, fotball er ikke matematikk, og i det åttende minutt var det gjestene som kunne juble for å ha tatt ledelsen 0-1 på et hjørnespark.
Det hadde inn mot avspark vært tendenser til kø i inngangen, og med et tresifret antall tilskuere var det fullt på de fleste benkene og godt med folk langs gjerdet høyt over banens vestside, og også på den lave betongtribuna bak innbytterbenkene satt det en del folk. Her fikk plutselig assistentdommeren på denne sida det for seg at det ikke kunne sitte noen i området mellom benkene, og det ble et stopp i spillet mens de som satt her ble jaget bort. Jeg himlet litt med øynene og tenkte for meg selv at av og til må man sette en fot i bakken og huske at man dømmer på nivå sju, ikke i Allsvenskan!
Uavhengig av hvor publikum var plassert, det var de hvitkledde fra Bäckefors som ledet an i første omgang, og like før halvtimen var spilt var de igjen utrolig nær å score på hjørnespark. Litt etter dette pådro en Bengtsfors-spiller seg sitt andre gule kort da han smalt sammen med en angripende motstander som ble liggende igjen og vri seg i smerter. Med bare ti mann på banen så det nå svært stygt ut for rødtrøyene.
Etter 43 minutters spill lyktes så endelig Bäckefors med å gjenta suksessen da en ball fra hjørneflagget traff perfekt på panna til en medspiller og smalt i nettet til 0-2.
0-2 sto seg til pause, og jeg så på flere av de andre frammøtte at det virkelig hadde vært et sjakktrekk av meg å ta på den tidligere nevnte ullundertrøya, for i kveld hadde virkelig høsten meldt sin ankomst.
Andre omgang kom i gang, og jeg merket at mens det tidligere hadde vært utfordrende å fotografere på grunn av dårlige lysforhold, så ble det nå enda verre på grunn av kraftig duggfall som la seg på objektivene. Da hjemmelaget knapt sju minutter etter hvilen reduserte til 1-2 på et frispark fikk jeg derfor verken filmet eller fotografert det.
Tross det mannskapsmessige overtaket bortelaget nå hadde ble nå hjemmelaget virkelig dominerende. Dette medførte etterhvert at Bäckefors pådro seg et straffespark imot, og dermed utlignet de lokale til 2-2 i det det var spilt en time av kampen.
Det ble mot slutten av kampen virkelig derbystemning. Med en mann mindre måtte rødtrøyene løpe mye mer enn sine motstandere for å kompensere, og dette medførte nok at de etterhvert ble grundig slitne, og det oppsto stadig situasjoner hvor dommeren måtte gripe inn. Motstanderne klarte likevel ikke å utnytte dette, og begikk også selv diverse feil, noe som toppet seg da en takling som medførte gult kort gjorde en i Bengtsfors' støtteapparat så sint fordi kortet ikke var rødt at han selv fikk rødt kort og måtte forlate benken.
I sluttminuttene og fire laaange overtidsminutter var det faktisk hjemmelaget som var nærmest å få det forløsende tredjemålet, men da dommeren til slutt blåste av oppgjøret sto det fortsatt 2-2. Jeg kunne dermed forlate stadion og sette kursen mot Åmål for en aldri så liten kebabtallrik før jeg kjørte til Svaneholm for overnatting på herregården der.
